Forord

Denne nettsiden er designet for elever og lærere på ungdomsskole og videregående skole, men den er også nyttig for alle som ønsker å lære mer om naturen. Her finner du fagartikler om klima, miljø og andre realfagsrelaterte temaer, som kan brukes i undervisningen eller for egen læring. Artiklene gir en grundig og oppdatert innføring i ulike naturfaglige emner og oppfordrer til refleksjon over det du leser. De viser også hvordan ulike fagområder henger sammen. Noen artikler inkluderer egne kommentarer som stimulerer til kritisk tenkning.

Nettsiden er utviklet i samsvar med Kunnskapsløftet 2020, som legger vekt på refleksjon og dybdelæring i skolen. Klima og miljø er omfattende og viktige felt å forstå, og artiklene gir en rask og god oversikt over hvert tema. Artiklene kan lastes ned og brukes fritt, både til skolearbeid og personlig interesse.

Alle naturbildene på nettsiden er tatt av meg, og de fremhever vakre landskap fra Island, Norge og Færøyene. Forsidebildet er fra Mykines på Færøyene, et sted som virkelig er magisk.

Til tross for flere tiår med medieoppmerksomhet, er det fortsatt mange som mangler grunnleggende kunnskap om klima og miljø. Dette er en bekymringsfull situasjon. Det understreker viktigheten av å øke folks kunnskap og bevissthet om klima og miljø, slik at vi kan ta mer informerte valg for vår felles framtid.

Det har vært betydelig diskusjon om det grønne skiftet de siste årene. Det er imidlertid viktig å ha en realistisk tilnærming. Det sanne grønne skiftet vil sannsynligvis ikke finne sted før flere generasjoner fremover, når de første fusjonskraftverkene er operative og litiumbatterier kan erstattes med organiske batterier. Disse kan produseres i store mengder til en rimelig kostnad. Utviklingen av litiumbatterier tok 40 år og innsatsen fra tre nobelprisvinnende team. Det vil sannsynligvis ta like lang tid å finne en erstatning for disse. Skolens oppgave bør være å gi mer realistiske perspektiver på fremtiden.

Av verdens totale energiforbruk kommer 13 prosent fra fornybare energikilder, som inkluderer kjernekraft, vannkraft, samt vind- og solenergi. Vind- og solenergi utgjør 5 prosent. I løpet av de siste to tiårene har vi sett en betydelig økning i forbruket av olje, gass og kull, med en økning på nesten 60 prosent. Disse fossile brennstoffene utgjør i dag 76 prosent av det totale energiforbruket. Av de resterende 11 prosent utgjør bioenergi 10 prosent og andre energikilder 1 prosent. Disse tallene indikerer at vi står overfor en betydelig utfordring, og at det er en lang vei å gå før vi kan oppnå en balansert og bærekraftig energimiks.

Overgangen til fornybare energikilder vil i stor grad bli drevet av statlige subsidier. Havvind er et aktuelt eksempel i Norge i dag. Fra ferdig utviklede felt i Storbritannia, observerer vi at to tredjedeler av finansieringen kommer fra statlige subsidier. Subsidier er utgifter som staten påtar seg for å muliggjøre utbyggingen. Dersom betydelige subsidier blir bundet opp i fornybare energikilder, vil det være mindre midler tilgjengelig for statens kjerneområder som skole, helse, transport og forsvar. Dette kan potensielt føre til misnøye blant befolkningen og en oppfatning av statlig fattigdom.

Et gjentakende spørsmål som dukker opp er: "Hva er kostnadene forbundet med dette, og hva har det kostet oss så langt?" Over de siste to tiårene har verden investert mer enn 9,5 billioner dollar, noe som tilsvarer over 100 000 milliarder norske kroner. Til tross for disse astronomiske investeringene, står vind- og solenergi for mindre enn 5 % av verdens totale energiproduksjon. I tillegg er det mindre enn 3 % av alle kjøretøy som er elektriske (2024). Disse tallene illustrerer de enorme beløpene som er involvert.

Hva kan være en løsning for Norge?

Ifølge nyhetsrapportering har norske myndigheter brukt hele 640 milliarder kroner på avgiftsfritak og insentiver for elbiler siden 2007. Likevel har dette kun resultert i en reduksjon på 3 prosent i de nasjonale klimagassutslippene. Dette reiser spørsmålet: Har vi satset på riktig tiltak?

Hva om disse midlene i stedet hadde blitt investert i skogplanting og bærekraftig skogforvaltning? Skog binder karbon effektivt, og investeringer i planting og foredling kunne gitt både kortsiktige og langsiktige klimaeffekter. I løpet av de nærmeste ti årene ville nyplantet skog hatt betydelig vekst og dermed økt evne til karbonfangst. Samtidig kunne vi utviklet en mer effektiv og verdiskapende skognæring, slik vi ser i Sverige og Finland.

En slik strategi kunne ikke bare gitt større utslippsreduksjoner, men også styrket distriktsøkonomien, skapt grønne arbeidsplasser og bidratt til økt selvforsyning av trebaserte produkter.

Espen Andre Røinaas

Biokjemiker, lektor

Espen Andre Røinaas. Domen, like før Vardø. Nasjonale turistveger, Varanger – veien til ishavet.