Den norske skogsektoren kompenserer for 60 % av de norske klimagassutslippene

En ny rapport fra Statskog avdekker omfattende klimaeffekt fra skogsektoren i Norge og Sverige. I Norge bidrar hele den skogbaserte verdikjeden til å kompensere for 30 av våre totale utslipp på 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Uten bruk av treprodukter ville utslippene vært 8 millioner tonn høyere. Dette understreker behovet for å inkludere hele verdikjeden i klimaregnskapet. Rapporten er utarbeidet av den internasjonalt ledende eksperten Peter Holmgren i FutureVistas og er basert på offisielle rapporteringstall.

Artikkelen er i A4 format. 3 sider.

Rapporten er i A4 format. 28 sider.

Storglomvatnet er Norges største reguleringsmagasin målt etter vannvolum. Det ligger i Meløy kommune i Nordland fylke, like nord for Svartisen. Magasinet brukes til kraftproduksjon i Svartisen kraftverk ved Holandsfjorden. Det har en kapasitet på omtrent 3506 millioner kubikkmeter, noe som gjør det til det største i Norge når det gjelder nyttbart volum. Når det gjelder energiinnhold, er Storglomvatnet det nest største magasinet i Norge.

Selv om Storglomvatnet har det største vannvolumet blant Norges vannmagasiner, er det ikke det som kan generere mest elektrisk energi. Dette skyldes at energiproduksjonen fra et vannmagasin ikke bare avhenger av vannvolumet, men også av fallhøyden i kraftverket. Blåsjø, til tross for å ha et mindre vannvolum, har en høyere fallhøyde. Dette innebærer at hver liter vann fra Blåsjø kan generere mer elektrisk energi enn en liter vann fra Storglomvatnet. Derfor er det Blåsjø som har det største energiinnholdet blant Norges vannmagasiner, mens Storglomvatnet kommer på andreplass. 

Norsk kraftproduksjon 2023

Rapporten presenterer en oversikt over den norske kraftproduksjonen, fordelt på ulike produksjonsmetoder som vannkraft, vindkraft og solenergianlegg. Den adresserer også vannmagasinenes lagringskapasitet. For å muliggjøre en sammenligning over tid, er også rapporten fra 2017 lagt inn, noe som gir innsikt i hvordan tallene, forklaringene og terminologien har utviklet seg.

Rapporten er i A4 format. 10 sider.

Superutbrudd av tornadoer, 3-4 april 1974. Kartet viser utbredelse og omtrentlige veilengdene for tornadoene. 

I april 1974 ble verden vitne til et av de mest voldsomme tornado-utbruddene som noen gang er registrert, kjent som "Superutbruddet". Dette utbruddet genererte totalt 148 tornadoer som strakte seg over 13 stater i Tornado Alley og den kanadiske provinsen Ontario, alt innenfor en periode på to dager.

Blant disse var det ikke mindre enn 30 tornadoer av kategori F4 eller F5. Den mest ødeleggende av disse var en massiv F5-tornado som rammet Xenia, Ohio. Denne tornadoen var så kraftig at den veltet godstog og til og med kastet en skolebuss på en scene hvor elevene hadde øvd bare noen øyeblikk tidligere. Ifølge Cincinnati Post, ble halvparten av byen ødelagt.

I Alabama ble byen Tanner rammet av to F5-tornadoer innen 30 minutter. Disse tornadoene ødela mange hjem, både murstein og mobile, og etterlot dem i ruiner. I Louisville, Kentucky, ble en marineveteran som mistet hjemmet sitt i en F4-tornado sitert i Louisville Times med å si at "bare Pearl Harbor var verre".

Totalt sett resulterte Superutbruddet i 335 dødsfall og over 6000 skader. Dette markerer en av de mest ødeleggende naturkatastrofene i historien.

Weather Extremes in Historical Context

Rapporten til Ralph Alexander, "Weather Extremes in Historical Context", utfordrer den populære men feilaktige oppfatningen om at ekstremvær er mer vanlig og intens i dag på grunn av klimaendringer. Ved å trekke på avisarkiver og langsiktige observasjonsdata, dokumenterer rapporten flere eksempler på tidligere ekstremer som matcher eller overgår det vi opplever i dag.

Alexander peker på at kollektiv hukommelse om ekstremvær er kortvarig, og at mange ikke er klar over tidligere hendelser som var like alvorlige eller mer intense enn de vi ser nå. Han argumenterer for at varmebølger, flom, tørke, orkaner, tornadoer og skogbranner har forekommet gjennom historien med lignende eller større intensitet enn i nyere tid.

Rapporten fremhever spesielt varmebølger fra 1930-tallet, som var mer intense enn de vi har sett i de siste tiårene, og store flommer som ikke er mer vanlige eller ødeleggende enn tusenvis av flommer i fortiden. Alexander konkluderer med at dagens oppfatning av økende og mer alvorlige værekstremer hovedsakelig er et resultat av ny informasjonsteknologi som internett og smarttelefoner, som har revolusjonert kommunikasjon og gjort oss mye mer oppmerksomme på slike katastrofer over hele verden enn vi var for 50 eller 100 år siden.

Rapporten er i PDF format. 36 sider.

En ny og unik populasjon av isbjørner er nylig oppdaget på Sørøst-Grønland. Disse isbjørnene lever under unike forhold og overlever på en spesiell måte. De er svært isolerte og lever på en annen måte enn andre isbjørnpopulasjoner. Dette gjør dem til et fascinerende studieobjekt for å forstå hvordan isbjørner kan tilpasse seg klimaendringer og endrede isforhold i Arktis.

Disse isbjørnene er ikke avhengige av havis, som det er mindre av i fjordene på Sørøst-Grønland. De bruker havisen når den er der, i omkring 100 dager, tre måneder i året. Men det er for kort tid til å leve av havisen, så disse bjørnene bruker også tid på ferskvann.

De fleste isbjørner går mange, mange kilometer om dagen over havisen for å finne mat. De er avhengige av den. Men isbjørnene i Sørøst-Grønland, beveger seg bare noen få kilometer om dagen, omkring 10 kilometer hver fjerde dag. De lever i fjorden eller beveger seg oppover fjellet. De er veldig lokale.

Denne oppdagelsen er resultatet av et stort forskningsarbeid som er gjort under svært vanskelige forhold. Gjennom analyse av 37 år med data fra Arktis samlet inn av hundrevis av teknikere og biologer, ofte med fare for eget liv, er en ny og særpreget isbjørnbestand – den 20. – blitt identifisert i det sørøstlige Grønland.

Denne gruppen er genetisk distinkt og geografisk isolert. Estimatene indikerer at det er omtrent 234 individer i denne populasjonen. 

State of the Polar Bear Report 2023

I lys av den betydelige internasjonale innsatsen for å bevare isbjørnbestanden, presenterer "State of the Polar Bear Report 2023" en oppdatering på artens nåværende tilstand. Rapporten markerer 50 år med samarbeid på tvers av Arktis, en periode hvor isbjørnens antall har økt fra omtrent 12,000 individer på slutten av 1960-tallet til over 32,000 i 2023. Denne økningen er et vitnesbyrd om suksessen til bevaringsstrategiene som har blitt implementert. Til tross for tidligere bekymringer knyttet til klimaendringer og tap av isbjørnens habitat, viser rapporten at det ikke har vært noen rapporter om skade på isbjørnene grunnet mangel på sommeris i Arktis siden 2007. Dette dokumentet gir en grundig gjennomgang av de nyeste dataene, og utforsker dynamikken i isbjørnens interaksjoner med mennesker, deres habitat og primærproduktivitet, samt trender i populasjonen. Med en vitenskapelig tilnærming tilgjengeliggjør rapporten viktig informasjon som kan bidra til videre diskusjoner og tiltak for isbjørnens fremtid. 

Rapporten er i PDF format. 30 sider.

Kolonier av keiserpingviner er markert med sorte trekanter. Noen av disse koloniene er plassert langt ute i havet. I 2020 ble det rapportert om nye kolonier, som er markert med røde sirkler på kartet. De store isflakene er navngitt for enkel identifikasjon. Det er anslått at populasjonen av keiserpingviner er på omkring 600 000 individer. 

The Polar Wildlife Report 2022

I rapporten presenterer zoologen Dr. Susan Crockford funn som utfordrer den vanlige oppfatningen om at isbjørner og andre is-avhengige arter lider som følge av redusert sjøis-utbredelse i Arktis og Antarktis. Rapporten avslører at det ikke var noen polarvilt som lider pga. mangel på sjøis. Tvert imot har mindre sommersjøis ført til økt primærproduksjon (alger og krill), noe som har gitt mer mat for alle dyr i disse områdene. Selv om noen antarktiske pingvinarter og antarktisk vågehval har hatt en nylig nedgang i antall, var dette ikke relatert til sjøisforholdene i Sørishavet. Crockford konkluderer med at polarvilt fortsetter å trives, til tross for redusert sommersjøis-dekning.

Samlet sett gir rapporten et nyansert bilde av hvordan is-avhengige arter takler endringer i sjøis-dekning, og understreker viktigheten av å forstå de komplekse økosystemene i Arktis og Antarktis.

Rapporten er i PDF format. 38 sider.

Havknoller samlet fra havbunnen. 

Disse avleiringene (løsmasse) er rike på nikkel, mangan og kobolt. Havknoller, også kjent som mangan-knoller, er mineralforekomster på havbunnen som består av lag av jern- og manganhydroksider rundt en kjerne. Disse knollene er en viktig habitat for unike dypvannsdyr, men de er også av interesse for gruveindustrien som ønsker å utvinne sjeldne mineraler som lithium, scandium og kobolt fra dem. Selv om noen tester av dypvannsgruvedrift har blitt tillatt i liten skala, har ingen land ennå startet med kommersiell utnyttelse av sine dypvannsbunner. Miljøvernere advarer om at det ikke er tilstrekkelig kunnskap om dypvannsmiljøer for å utnytte dem trygt for kommersiell bruk. Bekymringene inkluderer skade på lokalt sjøliv og konsekvenser for fiskebestander. Det gjenstår å se hvordan denne utfordrende balansen mellom ressursutnyttelse og miljøhensyn vil utvikle seg i fremtiden.

Norge har åpnet for gruvedrift på havbunnen, og dette gjør dem til et av de første landene i verden som tar dette skrittet. Beslutningen om å tillate kommersiell gruvedrift etter havbunnsmineraler ble tatt i desember 2023. Dette skjedde til tross for advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, samt massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.

Det kritikerne ofte utelater å nevne, er at dyphavet, til tross for sin tilsynelatende mystikk, faktisk har et sparsomt liv og kan mer passende sammenlignes med en ørken.

Mines, Minerals, and "Green" Energy: A Reality Check

Rapporten fra Manhattan Institute gir oss et innsiktsfullt blikk på sammenhengen mellom gruvedrift, mineraler og fornybar energi. Forfatteren, Mark P. Mills, utforsker de skjulte kostnadene ved materialer og avhengigheten av mineraler i vår streben etter grønn energi. Mills peker på viktigheten av å forstå kildene til mineraler, konflikter knyttet til disse ressursene og politikk for å sikre forsyningskjeden for energimaterialer. Rapporten gir en realitetsorientering om veien mot bærekraftig energi og utfordringene vi står overfor i denne overgangen.

Rapporten er i PDF format. 19 sider.

Utviklingen i metoder for overvåking av orkaner

Siden 1800-tallet har det skjedd betydelige endringer i hvordan vi observerer orkaner. Den atlantiske orkandatabasen (HURDAT), som er vedlikeholdt av USAs nasjonale oseaniske og atmosfæriske administrasjon (NOAA), har data som går tilbake til 1851. På grunn av at tropiske stormer og orkaner ofte oppstår over åpent hav, ble mange av dem ikke registrert i det 19. og tidlige 20. århundre. I 1944 startet systematisk overvåking med fly, og i 1966 ble daglige satellittbilder tilgjengelige. Dette har gitt mer pålitelige data for orkaner. I Stillehavet og Det indiske hav var dekningen enda mindre omfattende, og full satellittdekning kan ikke ha vært tilgjengelig før rundt 1980. Denne begrensede dekningen har særlig påvirket rapporteringen av kortvarige stormer. Når man tar hensyn til disse tidligere uobservert stormene, konkluderte forfatterne av rapporten med at det er en liten, men positiv, oppadgående trend i forekomsten av tropiske stormer fra 1878-2006. Imidlertid viser statistiske tester at denne trenden er så liten at den faller innenfor usikkerhetsintervallet. Derfor gir den historiske tellingen av tropiske stormer ikke overbevisende bevis for en langsiktig økning som følge av klimaendringer.

The 2023 hurricane season

Det er en utbredt oppfatning at orkaner blir verre - de blir mer hyppige og/eller kraftigere enn de pleide å være, og årsaken er klimaendringer. Denne oppfatningen er forsterket av medienes og noen politikeres påstander, spesielt når en kraftig storm oppstår. Oppfatningen styrkes også fordi de økonomiske skadene orkaner forårsaker er større i dag, takket være økende befolkninger i sårbare kystområder og større rikdom. Men er denne oppfatningen korrekt, eller er det en misforståelse? 

Hensikten med denne rapporten er å undersøke trender innen orkanfrekvens og intensitet. For å oppnå dette, har studien nøye analysert offisielle data og vurderinger fra orkanforskere og byråer. Denne omfattende analysen gir et solid grunnlag for å oppsummere den nyeste vitenskapen på området. Rapporten tar sikte på å gi en klar og nøyaktig forståelse av orkanaktivitet og dens mulige endringer over tid.

Rapporten er i PDF format. 15 sider.

Rapporten "Coral in a Warming World: Causes for Optimism" fokuserer spesifikt på harde, grunne koraller som lever i den fotiske sonen (Den fotiske sonen, også kjent som eufotisk sonen, er den delen av havet hvor det er nok lys til at fotosyntese kan foregå. Denne sonen strekker seg vanligvis til en dybde på omtrent 100 meter, men dette kan variere avhengig av vannets klarhet. I områder med mange partikler, som for eksempel i fjorder, kan den fotiske sonen bare utgjøre de øverste 10-15 meterne. I denne sonen er det nok sollys til at alger og andre fotosyntetiske organismer, inkludert koraller, kan produsere energi gjennom fotosyntese. Dette gjør den fotiske sonen til den biologisk rikeste delen av havet) - vanligvis mindre enn 40 meter dypt. Dette er i tråd med den typiske populære og mediebruken av ordet 'korall'.

Dype vannkoraller som ikke er sterkt avhengige av fotosyntese fra symbionter (ulike alger), er ikke inkludert i denne rapporten. Definisjonen som brukes i rapporten dekker nesten alle korallrevene som regelmessig nevnes i media som truet av klimaendringer.

Med andre ord, rapporten konsentrerer seg om de korallrevene som er mest relevante for offentlig diskusjon og bekymring når det gjelder trusler fra klimaendringer. Den tar ikke for seg dypvannskoraller som har forskjellige økologiske nisjer og tilpasninger, og som derfor kan reagere annerledes på klimaendringer.

Coral in a Warming World: Causes for Optimism 

Rapporten er skrevet av Peter Ridd, en fysiker som har forsket på Great Barrier Reef siden 1984. Han har publisert over 100 vitenskapelige publikasjoner og er en tidligere leder av Marine Geophysical Laboratory ved James Cook University, Townsville, Australia.

Rapporten utfordrer den rådende oppfatningen om at korallrevene er i fare på grunn av global oppvarming. Ifølge Ridd viser de offisielle dataene ingen tegn på noen langsiktige trender i korallrevhelsen. Faktisk viser datasettene - for Australias Great Barrier Reef - at koralldekningen er på rekordhøye nivåer.

Ridd argumenterer for at koraller er ekstraordinært tilpasningsdyktige livsformer, og at blekingseventer, som det ofte blir spredt dommedagsprofetier om, bare er korallenes naturlige respons på endringer i miljøet. Han foreslår at i stedet for å bli sett på som truet av klimaendringer, bør koraller faktisk bli anerkjent som en av organismene som minst sannsynlig vil lide skade i en varmere verden.

Ridd hevder at de virkelige risikoene for revene kommer fra overfiske og forurensning. Han understreker også behovet for å forbedre standardiseringen og randomiseringen av datasett utenfor Australia.

Rapporten gir dermed et optimistisk syn på fremtiden for korallrevene i en verden som blir varmere1. Den gir håp om at korallrevene kan tilpasse seg og overleve tross de utfordringene de står overfor. Dette er en viktig melding for alle som er bekymret for helsen til våre verdifulle marine økosystemer.

Rapporten er i PDF format. 33 sider.

Det som er nytt med årets rapport fra professor Ole Humlum, er 10-års temperaturreferansen fra 2023. Vi ser at det har vært små endringer i den globale overflatetemperaturen de siste 10 årene.

Humlum, en anerkjent forsker, argumenterer for en 10-års referanseperiode når vi vurderer klimaendringer. Mens mange meteorologiske institutter bruker en 30-års referanse (1991-2020), hevder Humlum at dette tidsintervallet er problematisk. Hvorfor? La oss utforske det:

1. Dynamikk i endringer: En 10-års referanse gir et mer nyansert bilde av klimaendringer. Den fanger opp dynamikken i pågående endringer, spesielt når vi ser på globale klimaparametere som påvirkes over lengre perioder (60-70 år).

2. Halvparten av endringene: En 30-års referanse inkluderer bare omtrent halvparten av de faktiske endringene. Mange klimaparametere utvikler seg gradvis over lengre tid, og en kortere referanseperiode kan gi et mer nøyaktig bilde.

3. DMI og 10-års referanse: Danmarks meteorologiske institutt (DMI) har også tatt i bruk en 10-års referanse. Dette gir bedre innsikt i klimaendringer og hjelper oss med å forstå de komplekse prosessene som pågår.

Så, når vi diskuterer klimaendringer, bør vi vurdere både kortsiktige og langsiktige trender. Humlums tilnærming gir oss et mer helhetlig perspektiv på planetens klimaendringer.

Årsrapporten for 2023 fra Climate4you

Climate4You årsrapporten for 2023 er en omfattende kilde til klimadata og -trender fra det siste året. Den gir innsikt i endringer i globale temperaturer, havnivåer, og isdekket i Arktis og Antarktis. Rapporten er et viktig verktøy for alle som ønsker å forstå mer om klimasystemet og dets dynamikk. 

Rapporten er i PDF format. 24 sider.

Det mest interessante med rapporten er figuren over. Som viser en korrelasjon mellom konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i atmosfæren og temperaturregistreringer.

Den beskriver hvordan de tre variablene - havoverflatetemperatur, global temperatur og atmosfærisk CO2 - endrer seg over tid i forhold til hverandre. Endringer i havoverflatetemperaturene kan observeres noen måneder før tilsvarende endringer i den globale temperaturen og nesten et år før tilsvarende endringer i atmosfærisk CO2. Viktige endringer ser ut til å oppstå ved havoverflaten. Det vil si at endringer i havoverflatetemperaturene kan være en indikator på kommende endringer i den globale temperaturen og atmosfærisk CO2.

Dette kan være viktig for klimaforskning, da det kan bidra til bedre forståelse av hvordan forskjellige deler av klimasystemet påvirker hverandre. Det kan også være nyttig for å lage mer nøyaktige klimamodeller og forutsi fremtidige klimaendringer.

1. Den grønne linjen representerer den årlige endringen i den globale atmosfæriske CO2-konsentrasjonen målt på Mauna Loa.
2. Den blå linjen representerer den globale havoverflatetemperaturen (HadSST4).
3. Den røde linjen representerer den globale overflatelufttemperaturen (HadCRUT5).

Alle grafer viser månedlige verdier av DIFF12, som er forskjellen mellom gjennomsnittet av de siste 12 månedene og gjennomsnittet for de foregående 12 månedene for hver dataserie. Dette betyr at hver punkt på linjen representerer hvordan den spesifikke variabelen (CO2-konsentrasjon, havoverflatetemperatur, eller overflatelufttemperatur) har endret seg fra det foregående året til det aktuelle året.

Dette gir en indikasjon på hvordan disse klimarelaterte parametrene endrer seg over tid og deres potensielle sammenheng. For eksempel, hvis de grønne, blå, og røde linjene generelt beveger seg i samme retning, kan det tyde på en sterk korrelasjon mellom atmosfærisk CO2, havoverflatetemperatur, og overflatelufttemperatur.

Årsrapporten for 2022 fra Climate4you

Climate4You årsrapporten for 2023 er en omfattende kilde til klimadata og -trender fra det siste året. Den gir innsikt i endringer i globale temperaturer, havnivåer, og isdekket i Arktis og Antarktis. Rapporten er et viktig verktøy for alle som ønsker å forstå mer om klimasystemet og dets dynamikk.

Rapporten er i PDF format. 50 sider.