The Ocean Cleanup har utviklet et interaktivt kart som illustrerer plastforurensing i verdens elver. Kartet fremhever at elvene i Skandinavia, som strømmer ut i Østersjøen, bidrar med en bemerkelsesverdig lav mengde forurensning. Dette understreker Skandinavias effektive tiltak for å bekjempe plastforurensning.

Like mye mikroplast i fisk for 25 år siden

Artikkelen utforsker det overraskende funnet at mengden mikroplast funnet i fisk ikke har økt de siste 25 årene, til tross for den økende plastforurensningen i våre hav. Dette kaster nytt lys over effekten av plastforurensning på det marine livet 

Artikkelen er i A4 format. 5 sider.

Fossefallet og Fossefallstranden, Inaccessible Island.

I 2004 ble Inaccessible Island et verdensarvsted i anerkjennelse av dens betydning som en villmark av internasjonal betydning, spesielt for sine sjeldne land- og sjøfuglarter. Det er kjent som 'Gough and Inaccessible Islands World Heritage Site'.

Inaccessible Island rail er en liten fugl som bare finnes på Inaccessible Island i Atlanterhavet. Den kan ikke fly og er den minste fuglen i verden som er slik. Den har brun fjærdrakt, svart nebb og føtter, og voksne har et rødt øye. Den spiser små dyr og noen planter. Begge foreldrene tar vare på eggene og kyllingene. Fordi det ikke er rovdyr på øya, har denne fuglen klart seg bra. Men hvis rovdyr som rotter eller katter blir introdusert på øya, kan det være en stor trussel for fuglen. Derfor er den klassifisert som sårbar av International Union for Conservation of Nature (IUCN). 

Studie avslører: Kinesiske skip er hovedkilden til plastforurensning på 'Inaccessible Island' i Sør-Atlanteren

I denne artikkelen vil vi utforske et overraskende funn om plastforurensning på Inaccessible Island, en avsidesliggende øy i Sør-Atlanteren. En nylig studie har avdekket at plastavfallet som er funnet her, hovedsakelig kommer fra kinesiske skip. Dette kaster nytt lys over de globale mønstrene for plastforurensning og tidligere antakelser om at mesteparten av plastavfallet kommer fra land. 

Artikkelen er i A4 format. 8 sider.

Copepod (hoppekreps) med fluorescerende plast i tarmene.

Forskere og Verity White, en anerkjent produsent og regissør av naturfilmer, har for første gang filmet zooplankton som spiser biter av plastavfall1. Dette er plasttypen som har funnet veien til verdenshavene på grunn av menneskelig dumping. Forskerne plasserte copepod-prøver i et akvarium ved Plymouth Marine Laboratory og filmet dem mens de spiste. For å skille mellom plast og annet materiale i vannet, brukte forskerne fluorescerende perler som kunne sees både i vannet og i kroppene til copepodene etter at de hadde spist dem. Forskerne bemerket at plastperlene forble i dyrenes kropp fra noen timer til en uke, noe som antyder at dyr som lever av zooplankton, inntar plasten når de spiser, noe som resulterer i at plastbiter finner veien inn i næringskjeden. I andre eksperimenter rapporterer teamet at andre typer zooplankton også ble observert inntakende mikroplast, og at skapningene som spiste plasten, hadde en tendens til å innta mindre alger, noe som antyder at de ville gi mindre energi til andre skapninger som spiser dem.

Kilde: Zooplankton filmed eating bits of plastic trash (2015, July 10) retrieved 13 June 2024 from https://phys.org/news/2015-07-zooplankton-bits-plastic-trash.html

Plast og mikroplast i havet – et overdrevet problem

Artikkel utfordrer det konvensjonelle synet på plastforurensning i havene. Den argumenterer for at problemet med plast og mikroplast i havet kan være overdrevet. Artikkelen, publisert av Miljømytene, diskuterer hvordan miljøorganisasjoner, spesielt Greenpeace, kan ha skapt en overdreven frykt for plastforurensning gjennom sine kampanjer. Den stiller spørsmål ved om disse organisasjonene tjener penger på å skape denne frykten. Artikkelen oppfordrer til en mer kritisk tilnærming til miljøspørsmål og til å stille spørsmål ved hvem som tjener på å skape frykt. 

Artikkelen er i A4 format. 8 sider.

Plast i havene øker, men bevisene på skade er overraskende svake.

Artikkelen "Plastics in oceans are mounting, but evidence on harm is surprisingly weak" ble skrevet av Ted Henry og Ana Catarino og publisert den 26. mars 2018. Artikkelen diskuterer problemet med plastforurensning i havene, som er satt til å tredoble seg i løpet av de neste ti årene ifølge en ny britisk regjeringsrapport.

Til tross for den økende mengden plast i havene, argumenterer artikkelen for at bevisene på skade er overraskende svake. Forfatterne påpeker at det er viktige hull i vår forståelse av plast og dens effekter på miljøet. De hevder at det er behov for mer forskning for å kunne si med sikkerhet om dette er et alvorlig problem.

Artikkelen er i A4 format. 5 sider.

Plastpose med julemotiv.

7 typer plast som du trenger å vite om

Stadig flere plastprodukter produseres i verden. Mange plastprodukter kan ikke resirkuleres fordi de består av termoplast (kan ikke varmes opp og omformes). Uten plast kan vi ikke ha et moderne samfunn, men det fører også med seg en rekke problemer. Alle bør derfor ha grunnleggende kunnskap om de vanligste plasttypene. 

Artikkelen er i A4 format. 7 sider.

Gåsenebbhvalen på Sotra utenfor Bergen hadde 30 plastposer i magen. Individet ble derfor kalt «Plasthvalen».

Forskere fant hval med plast i magen allerede i 1971

Økt bruk av plast følger økt velstand. Marin plastforurensning har økt de siste årene ettersom flere land har kommet ut av fattigdom. Et eldre notat viser at det ble funnet plast i magen til en hval flere tiår før forskning på marin plastforurensning startet. Oppdagelsen i seg selv betyr ikke så mye, men var kanskje en forvarsel. 

Artikkelen er i A4 format. 5 sider.

I BBC-serien Blue Planet II utfører Dr. Lucy Quinn en dyptgående studie av albatrosskolonien på South Georgia Island. Hvor hun tar opp ulike årsaker til nedgangen i albatrossbestanden på øya. 

Hvem er dumme: Greenpeace eller sjøfugler?

Biologen Morten Jødal utforsker og utfordrer en rekke myter knyttet til plastforurensning og dens innvirkning på havlivet. Han uttrykker en særlig skepsis til de omfattende kampanjene ledet av Greenpeace, og er bekymret for deres innflytelse på offentlig mening. Jødal er også kritisk til det han mener er feilinformasjon som disse kampanjene etterlater.

Videre stiller Jødal spørsmål ved tausheten blant Norges ornitologer. Han undrer seg over deres manglende engasjement eller respons i denne viktige miljøsaken. Gjennom sitt arbeid søker Jødal å fremme en mer nyansert og vitenskapelig basert forståelse av plastforurensning og dens effekter på miljøet.

Artikkelen er i A4 format. 6 sider.

The Ocean Cleanup 

Studien har også bidratt til utviklingen av et interaktivt kart over plastforurensing i elver verden over. Kartet viser at 1000 elver, representert med røde prikker, står for nesten 80% av den globale årlige plastutslipp fra elver, som varierer mellom 0,8 - 2,7 millioner metriske tonn per år. De resterende 20% av plastutslippene er fordelt over 30 000 elver, representert med mindre blå prikker. Dette kartet kan hjelpe andre med å prioritere, utvikle og implementere tiltak og strategier for å redusere plastforurensing. 

Kvantifisering av globalt plastavfall fra verdens elver til havet 

Artikkelen er en banebrytende studie ledet av Laurent Lebreton og hans team ved The Ocean Cleanup. Studien, publisert i Nature Communications, gir det første estimatet på mengden plast som elver transporterer ut i havene hvert år. Forskerne beregnet at elver årlig transporterer mellom 1,15 og 2,41 millioner metriske tonn plastavfall ut i havene. To tredjedeler av dette kommer fra de 20 mest forurensende elvene, som for det meste er lokalisert på det asiatiske kontinentet.

Artikkelen er i A4 format. 4 sider.