Solkraftanlegg i Spania. Fargeforklaring (antall anlegg): I drift (1869), nedlagt/kansellert (24), skrinlagt (39), planlegges (93), forprosjekt (913) og under bygning (104).

Spania er en global leder innen solenergi, med en rik historie og et omfattende nettverk av solkraftanlegg. Disse anleggene inkluderer både fotovoltaiske (PV) og soltermiske installasjoner.

I 2022 nådde Spania en samlet installert solenergikapasitet på 19,5 GW. Dette inkluderte 17,2 GW fra fotovoltaiske anlegg og 2,3 GW fra soltermiske anlegg, også kjent som konsentrerte solkraftverk. I 2023 satte Spania en ny rekord ved å iverksette flere store fotovoltaiske anlegg. Dette resulterte i en økning på 28%, og la til en ekstra 5,594 GW til Spanias totale kraftproduksjon.

Takket være landets geografiske plassering og rikelig med solskinn, har Spania et enormt potensial for ytterligere vekst innen solenergi. Ifølge bransjeorganisasjonen Solar Power Europe, forventes det at Spania vil mer enn doble sin solcellekapasitet mellom 2022 og 2026. I 2023 utgjorde solenergi 2,3% av den totale energibruken i Spania.

Global Energy Monitor

Global Energy Monitor (GEM) er en internasjonal organisasjon som kartlegger og analyserer energiprosjekter over hele kloden. GEMs arbeid omfatter både fossile brensler og fornybare energikilder som sol- og vindkraft.

Sol- og vindkraft er teknologier som opplever en rask vekst globalt. Land over hele verden gjør betydelige investeringer i disse teknologiene. Dette er et ledd i en bredere strategi for å redusere avhengigheten av fossile brensler.

I tillegg til å spore eksisterende sol- og vindkraftverk, overvåker Global Energy Monitor også nye prosjekter. 

Artikkelen er i A4 format. 20 sider.

Markbygden, som ligger utenfor Piteå i Nord-Sverige, er stedet hvor etableringen av Europas største landbaserte vindpark pågår. Nå er rundt 500 vindturbiner ferdigstilt. Når vindparken er ferdig utbygd innen 2025, anslås den å inneholde 700-800 vindturbiner. Trenden går mot færre og høyere verk med større gjennomslagskraft.

Når vindparken er ferdig utbygd, vil den produsere 10-12 TWh, noe som tilsvarer om lag 6-8 prosent av Sveriges totale kraftproduksjon. Det totale investeringsvolumet beløper seg til ca. 60 milliarder svenske kroner.

I etableringsfasen vil det skapes rundt 500-700 årlige arbeidsplasser, og i driftsfasen de neste 25 årene vil rundt 200 personer jobbe med service, drift og vedlikehold av vindparken.

Hvor stor prosentandel av vindkraften går med tap?

Artikkelen utforsker de økonomiske utfordringene som har preget den Svenske vindkrafbransjen fra 2017 til 2022, og avdekker at en betydelig andel av vindturbinene har gått med tap. Gjennom en grundig analyse av offentlig tilgjengelige årsrapporter fra 167 vindkraftselskaper etablert mellom 2010 og 2022, gir vi et detaljert bilde av bransjens økonomiske landskap. Vi undersøker også hvordan store aktører som CGN Kina og RWE har påvirket bransjens samlede lønnsomhet. Denne artikkelen gir verdifull innsikt for alle som er interessert i fremtiden for fornybar energi. 

Artikkelen er i A4 format. 5 sider.

Verdens lengste vindturbinblad oktober 2022.

Vestas, en ledende aktør innen vindenergi, har utviklet og produsert vindturbinblader på 115.5 meter for sin V236-15.0 MW offshore vindturbin. Disse bladene er produsert ved Vestas' fabrikk i Nakskov, Danmark.

Bladene er designet for å dekke et område på over 43,000 m², noe som gir en kapasitetsfaktor på over 60% (Når vi sier at en vindturbin har en kapasitetsfaktor på 60%, betyr det at turbinen produserer 60% av sin maksimale teoretiske energi over tid. For eksempel, hvis en vindturbin kunne produsere 1000 MW i løpet av et år hvis den kjørte på full kapasitet hele tiden, men faktisk bare produserte 600 MW, ville den ha en kapasitetsfaktor på 60%). Produksjonen av disse bladene krever spesialisert utstyr og ekspertise, og Vestas har gjort betydelige investeringer i sin produksjonsanlegg for å kunne håndtere disse store bladen.

Vestas planlegger å starte serieproduksjon av disse bladene fra tredje kvartal av 2023 ved sin fabrikk i Taranto, Italia.

Vindturbinblader kan ikke gjenvinnes, så de hoper seg opp på søppelfyllinger

I denne artikkelen, skrevet av Chris Martin og publisert av Bloomberg den 5. februar 2020, utforskes problemet med avhending av vindturbinblader. Disse bladene, som ikke kan gjenvinnes, hoper seg opp på søppelfyllinger etter at de har nådd slutten av sin levetid. Artikkelen undersøker hvordan bedrifter nå søker etter innovative løsninger for å håndtere dette voksende problemet. Den kaster lys over de miljømessige utfordringene knyttet til fornybar energi og fremhever behovet for bærekraftige praksiser i alle elementer av energiproduksjonen.

Artikkelen er i A4 format. 7 sider.

Oversikt over strømproduksjonen i forskjellige land, og deres andel som er dekket av vindkraft. Hver vertikale linje symboliserer en verdi på 5 prosent. 

Vindkraft i Danmark

Danmark er blant de landene som har investert betydelig i vindkraft, en energikilde som nå dekker omtrent halvparten av landets strømbehov.  Vindkraft er en ustabil kraftkilde og må derfor støttes av stabile strømkilder som gasskraftverk. Dette doble systemet kan være kostbart, ettersom det krever vedlikehold av to separate infrastrukturer.

Artikkelen er i A3 format. 2 sider.

Interaktive kart, med oversikt over nåværende og fremtidige havvindparkanlegg. 

Hvor mye vind var det i Europas strøm i går?

Lenker til nettsider som gir oversikt over hvor mye energi som produseres daglig fra vindkraft. Med interaktive kart, oversikt over nåværende og fremtidige havvindparkanlegg. 

Artikkelen er i A3 format. 1 side.

En sol- og vindkraftprofil viser den store variasjonen du kan ha mellom enkeltdager. 

Fornybar strøm har et enormt og kjempedyrt problem de færreste tenker på

Artikkelen tar for seg problemene med ujevn produksjon av strøm ved installasjon av mye sol- og vindkraft. Utgiftene øker betydelig pga. overproduksjon og fordi man må vedlikeholde to systemer samtidig for å kunne gi stabil strømproduksjon.

Artikkelen er i A4 format. 7 sider.

Interaktiv kart fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Vindkraft i Norge

Se hvor vindkraftverkene er planlagt, bygges eller produserer strøm i Norge. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utviklet et interaktivt kart som gir oversikt over vindkraftprosjekter i ulike faser. Du kan zoome inn på kartet, klikke på symbolene for å få mer informasjon om hvert prosjekt, og velge ulike kartlag for å se mer detaljer. Kartet er basert på data fra NVEs konsesjonsbehandling og oppdateres jevnlig.

Artikkelen er i A4 format. 6 sider.

Ekspertintervjuet: Slik blir solcellene bedre

Artikkelen handler om hvordan forskere ved NTNU arbeider med å utvikle tredje generasjons solceller, som skal være mer effektive og miljøvennlige enn dagens solceller. Artikkelen intervjuer professor Turid Reenaas, som forklarer forskjellen mellom første-, andre- og tredjegenerasjons solceller, og hvordan de nye solcellene utnytter nye metoder for å høste energi fra solstrålene. Artikkelen gir også noen eksempler på hvordan tredjegenerasjons solceller kan se ut, og hvilke utfordringer som gjenstår før de kan komme på markedet.

Artikkelen er i A4 format. 7 sider.

En kort oversikt over utviklingen av solceller fra 1976 til 2022. (Konvertering betyr her å omdanne solstråling til elektrisk strøm).

Solceller er enheter som kan utnytte solens energi til å produsere elektrisitet. Det finnes ulike typer solceller basert på forskjellige materialer og teknologier. Konverteringseffektivitet er et mål på hvor mye av solstrålingen som blir omgjort til strøm av en solcelle. Jo høyere effektivitet, jo mer strøm kan en solcelle levere per arealenhet. Konverteringseffektiviteten for de beste solcellene i verden har økt betydelig siden 1976, da den første offisielle målingen ble gjort. Effektiviteten blir bestemt av uavhengige og sertifiserte byråer eller laboratorier, som for eksempel U.S. Department of Energy's National Renewable Energy Laboratory (NREL). NREL har også samlet og sporet disse dataene i en oversiktlig graf, som viser effektiviteten for ulike solcelleteknologier over tid. Grafen viser at noen av de nyeste teknologiene, som dobbeltsidige og bygningsintegrerte solceller, har potensial til å levere enda mer strøm i framtiden.

Materiale fra resirkulerte solcellepaneler på anlegget til We Recycle Solar i Arizona i USA.

Omtrent 80 prosent av et solcellepanel består av glass og aluminium. Disse delene er lette å gjenvinne. De resterende mineralene er det verre med, for inne i panelene finner man også kobber, bly, sink, sølv, aluminium og silisium i små mengder. I tillegg har solcelleanleggene tilknyttede batterier. Fordelene er at mineralene som kan gjenvinnes, blir stadig mer verdifulle.

I USA koster det rundt 30 dollar å resirkulere et panel, mens det koster en dollar å sende det til søppelfyllingen. Det er fire nokså store resirkuleringsselskaper i USA, noen få i Europa og knapt noen i resten av verden. I avfallsbransjen i USA er man optimistisk at man etter hvert vil utvikle bedre og mer effektive gjenvinningsmetoder.

Hvis solcellepaneler er så rene, hvorfor produserer de da så mye giftig avfall?

Artikkelen er skrevet av Michael D. Shellenberger og  utforsker det komplekse problemet med avfall fra solcellepaneler. Shellenberger diskuterer hvordan solcellepaneler, til tross for å være en kilde til ren energi, produserer en betydelig mengde giftig avfall. Han fremhever hvordan denne utfordringen ofte overses, og argumenterer for at kostnadene for trygg lagring eller resirkulering av solcellepanelavfall bør internaliseres i prisen på solcellepaneler. Artikkelen gir en innsiktsfull analyse av solenergiindustriens miljøpåvirkning og foreslår potensielle løsninger for å håndtere dette voksende problemet. 

Artikkelen er i A4 format. 10 sider.

Flytende solcellepaneler kan ha flere fordeler for Norge, spesielt gitt landets mange vannkraftreservoarer:

Økt energiproduksjon: Flytende solcellepaneler kan øke energiproduksjonen ved å utnytte overflaten på vannkraftreservoarene. Dette kan være spesielt nyttig i sommermånedene når solinnstrålingen er høy.

Bedre effektivitet: Forskningsrapporter viser at effektiviteten kan være bedre på vann enn på land. Dette skyldes at vannet gir en naturlig kjøleeffekt på solpanelene, noe som øker deres effektivitet.

Redusert fordamping: Ved å dekke overflaten på vannkraftreservoarene med solcellepaneler, kan fordampingen fra disse reservoarene reduseres. Dette kan være en fordel i områder hvor vann er en knapp ressurs.

Miljøvennlig: Solcellepaneler gir ingen skadelige utslipp og bidrar ikke til global oppvarming under drift. De kan derfor være en viktig del av løsningen for å oppnå Norges og verdens klimamål.

Økonomisk lønnsomt: Selv i et kaldt land som Norge kan installasjon av solcellepaneler være en lønnsom investering, særlig med subsidier fra staten.

Det er viktig å merke seg at implementeringen av flytende solcellepaneler krever nøye planlegging og hensyn til lokale forhold. Men med riktig design og plassering, kan flytende solcellepaneler være en verdifull tillegg til Norges energimiks.

Hvor er verdens største solkraftverk?

Artikkel tar for seg de største solkraftverkene i verden. Den gir en oversikt over disse imponerende strukturene, deres kapasitet, og de landene de befinner seg i. Fra Kina til USA, artikkelen utforsker hvordan disse gigantiske kraftverkene ikke bare former landskapet, men også hvordan de bidrar til den globale overgangen til fornybar energi. 

Artikkelen er i A4 format. 6 sider.