Visste du at noen skyer kan veie flere millioner tonn? For eksempel kan en typisk cumulus-sky, som er de fluffy, hvite skyene vi ofte ser på himmelen, veie rundt 500 000 kg! Dette er fordi skyer består av små vanndråper og iskrystaller, som til sammen kan utgjøre en betydelig masse. Til tross for denne vekten, holder skyene seg svevende i atmosfæren på grunn av oppdrift og luftstrømmer. Fascinerende, ikke sant?

Studier viser en klar sammenheng mellom skydekke og global overflatetemperatur

Studier viser at skydekke har en betydelig innvirkning på global overflatetemperatur, kanskje like stor eller større enn CO2.

Færre skyer lar mer solenergi varme opp jorden, mens flere skyer reflekterer solenergi tilbake til verdensrommet, noe som kjøler ned jorden. Satellittdata fra 1983 til 2017 viser en nedgang i globalt skydekke, samtidig som temperaturen økte. Dette understreker viktigheten av å inkludere skydekke i klimamodeller for å forstå og forutsi klimaendringer bedre.

Artikkelen er i A4 format. 8 sider.

PEDASENKOBREEN 1936

PEDASENKOBREEN 2011

Pedasenkobreen er en isbre på Svalbard som har vært gjenstand for omfattende forskning på grunn av endringene i isbreens størrelse og form over tid. Norsk Polarinstitutt har gjennomført flere studier av Pedasenkobreen, inkludert bruk av gamle flybilder for å dokumentere endringene i isbreens utbredelse. Økt smelting av isbreen bidrar til mer ferskvann i fjordene, noe som kan påvirke det lokale økosystemet.

Optimalt klima i år 2000 – katastrofalt klima i år 1700

I løpet av de siste århundrene har klimaet på jorden gjennomgått betydelige endringer. Mens år 2000 ble preget av et relativt stabilt og optimalt klima, var situasjonen dramatisk annerledes i år 1700. Denne artikkelen utforsker de klimatiske forholdene i disse to periodene, og hvordan de påvirket menneskelige samfunn, økosystemer og den globale miljøbalansen. Gjennom en sammenligning av historiske data og moderne klimamodeller, gir vi innsikt i de faktorer som har formet vårt klima og de utfordringer vi står overfor i fremtiden. 

Artikkelen er i A4 format. 4 sider.

Jetstrømmønstrene i USA deler landet i to distinkte soner, adskilt av fjellkjedene som strekker seg fra øst til vest. Landlige temperaturstasjoner indikerer at deler av østlige USA opplever en avkjølingstrend, mens den vestlige delen viser en oppvarmingstrend.

Når temperaturene fra urbane stasjoner inkluderes, blir imidlertid denne avkjølingstrenden i den østlige delen mindre tydelig. Dette skyldes at urbane stasjoner bare representerer en liten del av USA, og dermed kan gi et misvisende bilde av temperaturen for hele landet, spesielt for den østlige delen.

Det kan derfor være hensiktsmessig å dele landområder inn etter varme og kjølige trender fra jetstrømmen. Videre bør man kanskje legge større vekt på data fra landlige stasjoner for å få et mer nøyaktig bilde av temperaturtrendene for disse områdene. Dette vil bidra til en mer nøyaktig og representativ forståelse av klimaendringene i USA.

Ny forskning utfordrer tidligere klimamodeller: Solvariasjon kan være hovedårsaken til temperaturtrender

Artikkelen gir en ny vurdering av temperaturtrendene i den nordlige halvkule. Ved å bruke data hovedsakelig fra landlige stasjoner, har forskerne minimert effekten av urbanisering på tidligere beregninger. Resultatene viser både oppvarmingstrender og en nedkjølingstrend, og peker på solvariasjon som en mulig hoveddriver for disse trendene, noe som utfordrer tidligere antagelser om CO2s rolle. Artikkelen fremhever også problemet med "urban blending" i temperaturdata, som kan forvrenge resultatene. Denne forskningen bidrar til vår forståelse av klimaendringer og understreker behovet for kontinuerlig forbedring av våre klimamodeller og dataanalysemetoder.

Artikkelen er i A4 format. 10 sider.

Årlige europeiske skydekkeavvik (%) for 1983–2023. Gjelder kun europeiske landområder. Alle avvik er i forhold til gjennomsnittet for referanseperioden 1991–2020 og uttrykt som en prosentandel av dette gjennomsnittet.

Copernicus: Skyer og solstråling

Programmet om skyer og solstråling er en del av Copernicus ESOTC 2023 (European State of the Climate 2023). Hensikten med dette programmet er å overvåke og analysere klimavariabler som skydekket og solstrålingen, som er svært relevante for mange sektorer, inkludert fornybar energi og turisme.

Disse variablene har blitt observert siden slutten av det 19. århundre, først med øyet og enkle instrumenter på bakken. Satellittobservasjoner har siden 1980-tallet hjulpet oss med å estimere skydekket, solstråling på overflaten og solskinnvarighet.

Ved å samle og analysere disse dataene, kan forskere bedre forstå klimaendringer og deres innvirkning på miljøet og samfunnet. Dette kan igjen bidra til å informere politikk og beslutningstaking på områder som energiproduksjon, landbruk og byplanlegging. Det kan også bidra til å forbedre nøyaktigheten av værprognoser og klimamodeller.

Artikkelen er i A4 format. 8 sider.

Eksempel på kraftig Nordatlantisk jetstrøm. 

Jetstrømmer i Nord-Atlanteren gjennom 1250 år

Artikkelen gir oss innsikt i den nordatlantiske jetstrømmens historie og utvikling over en periode på 1250 år. Forskerne har benyttet en kombinasjon av klimamodeller og isotopanalyser fra Grønlands iskjerner for å rekonstruere jetstrømmens posisjon og intensitet tilbake til 700-tallet e.Kr. Resultatene viser at naturlig variasjon har spilt en dominerende rolle i jetstrømmens dynamikk, og at de siste århundrene ikke skiller seg fra tidligere perioder.

Artikkelen er i A4 format. 5 sider.

Det er estimert at Amazonas-regionen i Brasil alene er hjem til rundt 28 millioner mennesker. Mange av disse menneskene bor i små landsbyer og elvekommuniteter.

Tørke og Flom Ekstremer på Amazonas-elven og i Nordøst-Brasil, 1790–2016

I denne artikkelen vil vi utforske de ekstreme værforholdene i Amazonas-elven og i Nordøst-Brasil fra 1790 til 2016. Amazonas, kjent for sin frodige regnskog og rike biologiske mangfold, har også opplevd ekstreme værforhold som tørke og flom. I perioden 1790-1900 var det flere bemerkelsesverdige hendelser som påvirket både mennesker og miljø.

Vi vil se nærmere på hvordan disse endringene i nedbør og vannføring er et resultat av naturlige hav-atmosfæriske variasjoner, og i nyere tid, sannsynligvis også på grunn av avskoging innenfor Amazonas-elvens avløpsbasseng. Vi vil også diskutere den mest intense tørkeperioden i Amazonas' historie, kjent som "Den glemte tørken", som fant sted i 1865.

Artikkelen er i A4 format. 8 sider.

Den nord-atlantiske oscillasjonen (NAO)

Artikkelen forklarer om årsak og virkning av den nordatlantiske oscillasjonen (NAO), med et historisk perspektiv. NAO er en av flere naturlige sykluser i Nord-Atlanteren.

Artikkelen er i A3 format. 4 sider.

Globalt skydekke har blitt reduser med 3 prosent de siste 40 årene.

Kosmisk stråling og skydannelse

Når solen har utbrudd, kan du observere en reduksjon av jordens skydekke med omtrent 2 prosent. Dette gir en effekt som er sterkere enn en dobling av CO2-konsentrasjonen. Teorien er at kosmisk stråling modulert av solens sykluser påvirker skydannelsen og dermed klimaet. Det er derfor en del av forklaringen på globale klimaendringer. 

En dokumentarfilm på 55 min. The Cloud Mystery. 

Ukentlig snødekke på den nordlige halvkule siden januar 1972 ifølge Rutgers University Global Snow Laboratory. Den tynne blå linjen er de ukentlige dataene, og den tykke blå linjen er gjennomsnittet på 53 uker (omtrent 1 år). Den horisontale røde linjen er gjennomsnittet for 1972-2022. 

To gode kilder til klimadata

Begge kildene gir en nøytral presentasjon av vær- og klimastatistikk. Climate4you dekker relevante klimadata for hele verden. Drives av professor emeritus Ole Humlum, UiO. Værstad dekker vær- og klimastatistikk som i hovedsak gjelder Norge. Det er også artikler for å gi en dypere innsikt i ulike emner. Drevet av siviløkonom Ove Østlid, som har god erfaring med databehandling og analyser.

Artikkelen er i A4 format. 1 side.

Den subpolare gyren er et komplekst system som påvirkes av flere strømmer. Den er også påvirket av globale værhendelser, spesielt El Niño. Denne naturlige syklusen har en betydelig innvirkning på havmiljøet og klimaet langs den norske kysten. Disse dynamikkene understreker viktigheten av å forstå de globale sammenhengene i havstrømmene og klimaendringene. 

Kan varsle fiskebestander

Selv om artikkelen er "gammel", er den fortsatt svært relevant. Studier av den subpolare gyre gir oss muligheten til å forutsi endringer i havtemperaturen og ulike fiskebestander i Norskehavet. Værfenomenet El Niño i Stillehavet har en betydelig innvirkning. Endringer i El Niño kan etter 1-2 år føre til endringer i gyren. Disse endringene vil igjen, etter et par år, påvirke havmiljøet i Barentshavet og Arktis. Disse sammenhengene understreker viktigheten av kontinuerlig forskning og overvåkning av disse komplekse og sammenkoblede systemene.

Artikkelen er i A4 format. 4 side.

Total solinnstråling TSI mellom 1700-2013. Blanding av proxy data og satellittmålinger gjennom ACRIM.

Artikkel:

Scafetta, N., and R. C. Willson, 2014. ACRIM total solar irradiance satellite composite validation versus TSI proxy models. Astrophysics and Space Science 350(2), 421-442. DOI: 10.1007/s10509-013-1775-9.

Samme rekonstruerte datasett over TSI, men nå er den overlappet med den lengst sammenhengende temperaturdatasett fra England. 

Kaldere sol

I denne artikkelen utfordrer Harald Yndestad, professor emeritus ved NTNU, den rådende oppfatningen av solen som en konstant kilde til varme for jorden. Han argumenterer for at solen har variert i aktivitet og stråling gjennom historien, og at dette har påvirket klimaet på jorden i form av kalde og varme perioder. Han viser til historiske data om solflekker, iskjerneprøver og satellittmålinger som støtter hans hypotese om en aktiv sol. Han advarer også om at vi kan stå overfor en ny kald klimaperiode i nær fremtid, basert på endringer i solaktivitet. Han foreslår at solen har en større rolle enn antatt. 

Artikkelen er i A4 format. 4 side.

Filmen utforsker også konsensusen bak klimaendring, opprinnelsen til klimafinansiering og oppgangen til den trillion-dollar store klimaindustrien. Den beskriver de hundretusener av jobber som avhenger av klimakrisen. I tillegg avdekker filmen de politiske aspektene ved klimaendring. Fra begynnelsen var klimaskrekken politisk. Syndebukken var det frie markedsindustrielle kapitalismen. Løsningen var høyere skatter og mer regulering. Klimaskrekken appellerte spesielt til de som favoriserte større regjering. Dette er den usagte politiske splittelsen bak klimaalarmen. Klimaskrekken appellerer spesielt til alle i den omfattende offentlig finansierte etablissementet. Dette inkluderer den i stor grad offentlig finansierte vestlige intelligentsiaen, for hvem klima har blitt en moralsk sak. I disse kretsene er det å kritisere eller stille spørsmål ved klimaalarmen et brudd på sosial etikette. 

Klimafilmen: The Cold Truth

En film for de som vil bli utfordret.

"Climate: The Movie" (også kjent som "The Cold Truth") er en ny dokumentarfilm av den britiske filmskaperen Martin Durkin, som tidligere laget "The Great Global Warming Swindle" i 2007. Filmen utforsker klimaalarmen som en oppdiktet skremmende hendelse uten vitenskapelig grunnlag. Den viser at hovedstrømsstudier og offisielle data ikke støtter påstanden om at vi opplever en økning i ekstreme værhendelser som orkaner, tørke, hetebølger, skogbranner og lignende. Tvert imot er både nåværende temperaturer og nivåer av atmosfærisk CO2 ekstremt og uvanlig lave sammenlignet med de siste fem hundre millioner årene av jordens historie. Vi befinner oss faktisk i en istid. Filmen viser også at det ikke finnes bevis for at endringer i CO2-nivået (som har endret seg mange ganger) noensinne har "drevet" klimaendringer i fortiden. Likevel blir vi gang på gang fortalt at "katastrofal menneskeskapt klimaendring" er et uomtvistelig faktum. Hvorfor blir vi fortalt dette? Hvorfor blir vi fortalt at det ikke finnes bevis som motsier det? Hvorfor blir vi fortalt at alle som stiller spørsmål ved "klimakaos" er "flate jord-bevegelsen" og "vitenskapsfornektere"? 

En dokumentarfilm på 55 min.