Dette er et bilde av det interaktive kartet fra prosjektet: 'Kartlegging av middelalderens varmeperiode' (MWP. Hver fargemarkør representere en artikkel som dekker denne perioden. Du kan zoome inn på kartet og klikke på markørene for å få opp artiklene.
Her er en forklaring på fargekodene: Middelalderens varmeperiode (MWP) var preget av varme perioder (markert i rødt), kalde perioder (markert i blått), tørre perioder (markert i gult), våte perioder (markert i grønt), og perioder uten klar trend eller med uklare forhold (markert i grått).
Klimarekonstruksjoner fra "middelalderens varmeperiode" (1000-1200 e.Kr.) er basert på konklusjonene fra alle publiserte artikler som dekker denne perioden. Kartet viser at alle verdensdelene er representert. Dette gir en omfattende dekning som støtter konklusjonen om at middelalderens varmeperiode var et globalt fenomen og en periode som sannsynligvis var varmere enn dagens klima.
Prosjektet: 'Kartlegging av middelalderens varmeperiode' (MWP)
Denne artikkelen gir en oversikt over et prosjekt som har som mål å kartlegge alle studier som omhandler temperaturen i middelalderen (MWP). Prosjektet bruker et interaktivt kart som et verktøy for å gjøre det enkelt for leserne å utforske disse studiene. Dette gir mulighet for leserne å danne sin egen mening om hvorvidt MWP var varmere enn dagens varmeperiode (CWP).
Artikkelen inkluderer også informasjon om målene og bakgrunnen for prosjektet, samt en oppsummering av resultater så lang.
Artikkelen er i A4 format. 7 sider (26 med lister).
Middelalderens globale varmeperiode
Artikkelen tar for seg det vitenskapelige synet på middelalderens varmeperiode som et globalt fenomen. Artikkelen presenterer en rekke paleoklimatiske studier fra hele verden som støtter dette synet, og argumenterer for at denne perioden sannsynligvis var varmere enn i dag.
Artikkelen diskuterer også hvordan synet på klimaet har endret seg over tid, spesielt siden 1990-tallet, da det ble introdusert nye ideer som utfordret den etablerte konsensusen om middelalderens varmeperiode. Disse endringene blir kritisert i artikkelen, som hevder at de er drevet av en politisk agenda, snarere enn vitenskapelige funn.
Artikkelen inneholder også en rekke eksempler på vitenskapelige studier som støtter ideen om en global varmeperiode i middelalderen, med data fra steder som New Zealand, Japan, Indonesia, Chile, Antarktis, Pakistan, Øst-Kina og Sør-Afrika. Disse studiene gir et mer nyansert bilde av klimaendringer over tid og utfordrer det nåværende synet på global oppvarming.
Dette er en grundig og tankevekkende artikkel som oppfordrer leserne til å se utover den rådende fortellingen om klimaendringer og vurdere et bredere spekter av vitenskapelige bevis. Den er et verdifullt bidrag til diskusjonen om klimahistorie og de komplekse faktorene som påvirker jordens klima.
Artikkelen er i A4 format. 5 sider.
Proxydata fra to islandske innsjøer med høy sedimentakkumulasjonsrate, den glaciale innsjøen Hvítárvatn og den ikke-glaciale innsjøen Haukadalsvatn, gir et klimamål for Nord-Atlanteren. Grafen viser at tidlig holocen varme ble etterfulgt av en generell avkjøling for 5500 år siden. Dette ble kun avbrutt av brå kuldeforstyrrelser for 5500, 4200, 3000 og 1500 år siden, samt klimaksen i den lille istiden. Grafen viser også at der var en markant topp for tusen år siden, under middelalderen. Undersøkelsen viste også at det var en forsinket reaksjon i klimasystemet til det punktet hvor solinnstrålingen er på sitt høyeste. Slike undersøkelser kan igjen hjelpe forskere med å forstå og forutsi hvordan klimasystemet kan reagere på fremtidige endringer. Ved å koble sammen proxy datasett fra to ulike typer innsjøer, har man kommet fram til at det har vært betydelige skift i hav- og atmosfæresirkulasjonen i Nord-Atlanterhavet. Disse endringene har hatt stor innvirkning på klimaet.
Kilde: "Abrupt Holocene climate transitions in the northern North Atlantic region recorded by synchronized lacustrine records in Iceland"
Dette er bare ett eksempel av svært mange artikler som er publisert og som forteller om fortidens klima.
JC Dahl, Nigardsbreen 1844
Den lille istid
Artikkelen er en historisk gjennomgang av tidligere klimaendringer, med årsaker og konsekvenser.
Artikkelen er i A4 format. 6 sider.
Arkeologer fant en perfekt bevart 1500 år gammel pil i Jotunheimen 17. august 2022.
Når isen trekker seg tilbake, kan frosne spor fra fortiden dukke opp. Over halvparten av verdens arkeologiske funn fra isbreer er funnet i Norge, nærmere bestemt i Innlandet fylke. I regi av fylkeskommunens brearkeologiske sikringsprogram er det samlet inn over 3500 funn fra 55 ulike funnsteder, blant annet på Lendbreen og Juvfonne. Det er funnet rester etter blant annet jaktredskaper, klesplagg, sko, ski og sleder. Det eldste funnet er et 6000 år gammelt pileskaft. Hvordan kan alle disse gjenstandene ha overlevd tusenvis av år i isbreer som er i bevegelse og som skurer seg fram gjennom fjellene? Svaret er at funnene kommer fram fra isfonner som, i motsetning til isbreer, ligger stille. Forskjellen mellom isfonner og isbreer, er at isfonner ikke beveger på seg, slik som isbreene gjør. De fleste breene i Norge er ikke frosset fast til underlaget. Tyngdekraften gjør at breene strømmer nedover fjellene. Breene kan bevege seg opptil flere hundre meter i året. Siden all isen ikke beveger seg like fort, oppstår det sprekker i breen. Isfonner oppstår derimot i områder med permafrost. De har liten eller ingen bevegelse mot underlaget. Isfonnene dannes ved at store mengder snø samler seg i fordypninger i terrenget på vinteren. De er derfor beskyttet mot smelting om sommeren
Jakten på det tapte fjellpasset
I Norge og andre deler av Europa har klimaendringer ført til at isfonner smelter og avdekker gamle jaktområder og ferdselsveier som ble brukt i varmere perioder i fortiden. Dette har gjort det mulig å finne tusenvis av gjenstander som vitner om livet til folk som reiste over fjellet for opptil flere tusen år siden.
En av de mest spennende funnstedene er Lendbreen-fjellovergangen, som var en viktig handelsrute mellom dalene fra romertiden til senmiddelalder. Denne fjellovergangen gir et unikt innblikk i fortidens handelsaktiviteter og migrasjonsmønster.
Artikkelen er i A4 format. 35 sider.