Kartet viser hvordan menneskene spredte seg fra Afrika over tusenvis av år. Når folk flyttet og bosatte seg i nye områder, endret miljø, kosthold og sykdomspress hvilke blodtyper som ble vanlige i hver region. Tidlige jeger-sankere som levde av kjøtt og ville ressurser hadde ofte blodtype O, mens jordbrukssamfunn som levde tett og åt mer plantemat fikk høyere andel av blodtype A.

Nomadiske grupper i Sentral-Asia og fjellområder bidro til at blodtype B ble utbredt østover og sørvestover, og senere spredte disse genene videre med handelsruter og folkevandringer. Rhesus-negativitet oppsto som en sjelden mutasjon og ble mest vanlig i deler av Europa gjennom arv og befolkningshistorie.

Kartet sammen med studier av blodtyper gir et enkelt biologisk spor: blodtypenes fordeling speiler gamle migrasjonsruter, blanding mellom folkegrupper og tilpasninger til ulike levekår. Dette gjør kartet nyttig både for å forstå menneskets vandringer og for å forklare hvorfor blodtyper varierer over kloden.

Hvorfor har vi forskjellige blodtyper – og hvilken er mest vanlig?

Blodet vårt gjør mer enn å frakte oksygen og næring – det bærer også på spor av menneskets historie. Ulike blodtyper har utviklet seg som tilpasninger til klima, kosthold og sykdommer, og de gir forskere innsikt i hvordan mennesker har vandret og overlevd gjennom tidene. I denne artikkelen lærer du hvordan blodtyper arves, hvorfor noen er vanligere enn andre, og hvorfor O-negativ er livreddende i nødsituasjoner. Du får også vite hvordan blodtyper varierer mellom verdensdeler – og hva det kan si om hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Artikkelen er i A4 format. 12 sider.

The Genius of Charles Darwin ble først sendt i august 2008 på britiske Channel 4. Serien ble skrevet og presentert av Richard Dawkins, og den fikk bred oppmerksomhet for sin tydelige formidling av evolusjonsteorien og dens filosofiske og religiøse implikasjoner.

Mottakelse:

Serien vant prisen for Beste TV-dokumentarserie ved British Broadcast Awards i januar 2009.

Den har fått høye seer- og brukervurderinger, blant annet en IMDb-score på 8.4/10, og har blitt rost for sin pedagogiske tilnærming og Dawkins' engasjerte presentasjon.

Dokumentaren har også skapt debatt, særlig rundt tredje episode, som tar for seg konflikten mellom vitenskap og religion. Dawkins' direkte stil har blitt både hyllet og kritisert – noe som har bidratt til seriens gjennomslagskraft.

The genius of Charles Darwin

The Genius of Charles Darwin er en dokumentarserie i tre deler, skrevet og presentert av evolusjonsbiologen Richard Dawkins. Serien gir et engasjerende og lettfattelig innblikk i Charles Darwins liv og banebrytende teori om evolusjon.

I første del følger vi Darwins reise mot oppdagelsen av naturlig utvalg, og lærer hvordan evolusjon fungerer gjennom visuelle eksempler og samtaler med elever.

I andre del utforsker Dawkins hvordan evolusjon også gjelder mennesker, og hvordan denne innsikten kan utfordre vår selvforståelse og moralske forestillinger.

I tredje del ser vi nærmere på hvorfor Darwins teori fortsatt vekker sterke reaksjoner, og hvordan vitenskap og religiøs tro kan komme i konflikt.

Serien passer perfekt for elever som vil forstå hvordan livet på jorden har utviklet seg – og hvorfor Darwins idéer fortsatt er like relevante i dag.

En dokumentarserien er på 1 time og 47 min.

De store halefjærene til påfuglen er et resultat av seksuell seleksjon. Hannene bruker disse imponerende fjærene til å tiltrekke seg hunner. Når en hann påfugl sprer ut halefjærene sine i en stor vifte, viser han frem de fargerike "øyeflekkene" som dekker fjærene. Denne visuelle fremvisningen er ment å imponere hunnene og øke hannens sjanser for å bli valgt som partner

Selv om de store halefjærene kan virke upraktiske og til og med være en ulempe i forhold til rovdyr, signaliserer de til hunnene at hannen er sunn og har gode gener. Dette er fordi bare en sterk og sunn hann kan bære de store, tunge fjærene og fortsatt overleve.

Evolusjonen setter grenser for seg selv

Evolusjonen er en kraftig mekanisme som former livet på jorden, men den har også sine begrensninger. Gjennom fenomenet pleiotropi, hvor ett gen kan påvirke flere egenskaper, kan evolusjonære fordeler komme med ulemper. Et eksempel på dette er sigdcelleanemi, som både beskytter mot malaria og forårsaker helseproblemer. Denne artikkelen utforsker hvordan slike genetiske sammenhenger kan sette grenser for evolusjonens muligheter. 

Artikkelen er i A4 format. 14 sider.

Darwin (33 år gammel) med sønnen sin William. 

Det første kjente fotografiet av Charles Darwin ble tatt i 1842, kort tid etter hans berømte reise med HMS Beagle. På dette tidspunktet var fotografering en relativt ny teknologi, og det var ikke vanlig å ta portrettfotografier. Det er derfor bemerkelsesverdig at et fotografi av Darwin eksisterer fra denne perioden.

Fotografiet viser en ung Darwin, som nettopp har publisert "The Structure and Distribution of Coral Reefs".  Han er i begynnelsen av sin vitenskapelige karriere.

Charles Darwin 

Charles Robert Darwin (1809 - 1882) var en britisk naturvitenskapsmann som er anerkjent som grunnleggeren av moderne evolusjonsbiologi. Han er mest kjent for sin bok "Artenes opprinnelse", hvor han fremmet sin verdensberømte hypotese om at alt liv på jorden er i slekt og har utviklet seg over mange millioner år gjennom naturlig utvalg. Darwins vitenskapelige bidrag anses som blant de viktigste i historien, og hans idé om evolusjon gjennom naturlig utvalg har hatt stor påvirkning på mange fagfelt, ikke bare innen naturvitenskapene, men også innen filosofi og idéhistorie

Artikkelen er i A4 format. 14 sider.