Neodymium er et sjeldent jordmetall. Det har en sølvhvit utseende og er kjent for sin bruk i produksjon av permanente magneter. Neodymium kombineres med jern og bor for å lage permanente magneter som brukes i flere elektroniske enheter som høyttalere, mikrofoner, kraftmotor generatorer, mobiltelefoner, bil vindusviskere, vindturbiner og elektrisk drevne musikkinstrumenter som gitarer. Det er også kritisk for produksjon av mobiltelefoner, elektriske kjøretøy (EVs), og medisinsk utstyr. I tillegg har det bruksområder i briller, emaljer, magneter og stålproduksjon.

Dette kreves for å elektrifisere et lands bilpark

Elektrifisering av bilparken er en del av tiltakene for å redusere klimagassutslipp, men det krever også store mengder av sjeldne mineraler og metaller. Denne artikkelen undersøker hva som skal til for å elektrifisere et lands bilpark, og hvilke utfordringer og konsekvenser det medfører. Man bruker Storbritannia som et eksempel, og viser at det trengs mer enn hele verdens produksjon av flere sjeldne jordarter for å erstatte fossile biler kun i dette landet. Det pekes også på etiske og miljømessige problemene knyttet til utvinningen av disse materialene, spesielt i Afrika og Kina.

Artikkelen er i A4 format. 3 sider.

Etter hvert som flere sol- og vindkraftanlegg kobles til strømnettet, øker behovet for betydelig lagringskapasitet for å balansere energiforsyningen.

Oversikten viser landenes batterilagringskapasitet i 2023 for strømnettet, basert på data fra Energy Institute's årlige Statistical Review of World Energy. Den fremhever spesielt veksten i batterilagringskapasitet fra 2022 til 2023. 

Kina: Økte sin kapasitet fra 7,8 GW i 2022 til 27,1 GW i 2023, en vekst på 249,1%. Kina har nå nesten halvparten av verdens batterilagringskapasitet.

USA: Økte sin kapasitet fra 9,3 GW i 2022 til 15,8 GW i 2023, en vekst på 70%. USA står for 28,3% av verdens kapasitet.

Den totale globale batterilagringskapasiteten nådde 55,7 GW i 2023, en økning på 120,8% fra 20221. Denne veksten setter verden på sporet til å nå målet om 1 300 GW batterilagringskapasitet innen 2030.

For å sette dette i perspektiv, er verdens totale installerte elektrisitetskapasitet omtrent 8 000 GW2. Dette betyr at batterilagringskapasiteten utgjør omtrent 0,7% av den totale elektrisitetskapasiteten. 

Fremtidige batterier

Artikkelen tar for seg noen av de nye batteritypene som har vært under forskning de siste ti årene. Den diskuterer også ulike metoder for å øke ladehastigheten på dagens litiumbatterier og fremtidige batterityper. Ladehastigheten er en av flaskehalsene i elektrifiseringen av samfunnet, spesielt for elektriske biler. Målet er å redusere ladehastigheten til en brøkdel av dagens nivå.

Det er vanskelig å forutsi hvilken løsning som vil dominere i fremtiden, men det finnes mange lovende kandidater. Det som er sikkert, er at vi vil se store endringer i løpet av de neste tiårene. Forskning på solid-state batterier, litium-svovel batterier og andre innovative teknologier gir håp om betydelige forbedringer i både energitetthet og ladehastighet. Disse fremskrittene vil være avgjørende for å møte fremtidens energibehov og støtte overgangen til et mer bærekraftig samfunn.

Artikkelen er i A4 format. 31 sider.