Michael Moore: Planet of the humans
Filmen avslører storfinansens utnyttelse av klimasaker til satsing på såkalte grønne energikilder.
Vi snakker her om vindkraft, bioenergi etc. Disse energikildene er ikke lønnsomme, men suger subsidiepenger ut av offentlige instanser.
Moors store problem er ikke utsugingen som sådan, men at satsingen på grønne energikilder fører til andre miljøproblemer enn CO2 – forurensingen. I tillegg peker Moore på et problem med at fokus på disse såkalte grønne energikildene tar oppmerksomheten bort fra det han mener er problemet:
At vi er på vei mot et klimaragnarokk som kan unngås på en av to måter:
Slutt på den høye levestandarden alle søker mot, eller
En kraftig nedgang i befolkningen på planeten.
Moore mener altså at såkalt grønn energi kun er et destruktivt jippo, fungerer ikke, og tar oppmerksomheten bort fra de reelle løsningene på klimautfordringene.
En kan også si det på en annen måte:
Verden kan ikke løse problemer skapt av den industrielle veksten, med ytterligere industrivekst.
En dokumentarfilm på 1 time og 40 min.
Globalt skydekke har blitt reduser med 3 prosent de siste 40 årene.
Kosmisk stråling og skydannelse
Når solen har utbrudd, kan du observere en reduksjon av jordens skydekke med omtrent 2 prosent. Dette gir en effekt som er sterkere enn en dobling av CO2-konsentrasjonen. Teorien er at kosmisk stråling modulert av solens sykluser påvirker skydannelsen og dermed klimaet. Det er derfor en del av forklaringen på globale klimaendringer.
En dokumentarfilm på 55 min. The Cloud Mystery.
Filmen utforsker også konsensusen bak klimaendring, opprinnelsen til klimafinansiering og oppgangen til den trillion-dollar store klimaindustrien. Den beskriver de hundretusener av jobber som avhenger av klimakrisen. I tillegg avdekker filmen de politiske aspektene ved klimaendring. Fra begynnelsen var klimaskrekken politisk. Syndebukken var det frie markedsindustrielle kapitalismen. Løsningen var høyere skatter og mer regulering. Klimaskrekken appellerte spesielt til de som favoriserte større regjering. Dette er den usagte politiske splittelsen bak klimaalarmen. Klimaskrekken appellerer spesielt til alle i den omfattende offentlig finansierte etablissementet. Dette inkluderer den i stor grad offentlig finansierte vestlige intelligentsiaen, for hvem klima har blitt en moralsk sak. I disse kretsene er det å kritisere eller stille spørsmål ved klimaalarmen et brudd på sosial etikette.
Klimafilmen: The Cold Truth
En film for de som vil bli utfordret.
"Climate: The Movie" (også kjent som "The Cold Truth") er en ny dokumentarfilm av den britiske filmskaperen Martin Durkin, som tidligere laget "The Great Global Warming Swindle" i 2007. Filmen utforsker klimaalarmen som en oppdiktet skremmende hendelse uten vitenskapelig grunnlag. Den viser at hovedstrømsstudier og offisielle data ikke støtter påstanden om at vi opplever en økning i ekstreme værhendelser som orkaner, tørke, hetebølger, skogbranner og lignende. Tvert imot er både nåværende temperaturer og nivåer av atmosfærisk CO2 ekstremt og uvanlig lave sammenlignet med de siste fem hundre millioner årene av jordens historie. Vi befinner oss faktisk i en istid. Filmen viser også at det ikke finnes bevis for at endringer i CO2-nivået (som har endret seg mange ganger) noensinne har "drevet" klimaendringer i fortiden. Likevel blir vi gang på gang fortalt at "katastrofal menneskeskapt klimaendring" er et uomtvistelig faktum. Hvorfor blir vi fortalt dette? Hvorfor blir vi fortalt at det ikke finnes bevis som motsier det? Hvorfor blir vi fortalt at alle som stiller spørsmål ved "klimakaos" er "flate jord-bevegelsen" og "vitenskapsfornektere"?
En dokumentarfilm på 1 time og 20 min.