Den store drømmen er å kunne etablere en permanent base på Mars og på sikt endre atmosfæren slik at man slipper å bruke trykkdrakter. Mars' atmosfære utgjør bare 1 % av jordens, så det vil kreve enorme mengder energi for å frigjøre CO2 fra polarisen og fra karbonater i jordskorpen. Selv å øke atmosfæretrykket til 10 % av jordens for å unngå trykkdrakter vil være en monumental oppgave.

Derfor er det beste man kan oppnå på lang sikt større lukkede habitater med tilgang til grunnvann. Dette vil gjøre det mulig å produsere oksygen ved hjelp av mikroorganismer og jord, slik at man kan dyrke sin egen mat. Selv om man en gang i fremtiden vil kunne gå på overflaten uten trykkdrakter, vil man være utsatt for kraftig stråling siden Mars ikke har et magnetfelt som beskytter beboerne. Mars har også for lav tyngdekraft til å holde på gassene, så en fremtidig atmosfære må hele tiden tilføres gasser for å erstatte det som lekker ut i verdensrommet.

Men én ting er sikkert: Vi vil reise dit og etablere permanente bosetninger.

Nye oppdagelser om hvordan drivhuseffekten i atmosfæren fungerer

Forskerne Dr. Ned Nikolov og Dr. Karl Zeller har analysert data fra ulike planeter og måner med atmosfære for å presentere en ny forklaring på global temperatur. De argumenterer for at atmosfærisk trykk, ikke drivhusgasser, er den primære faktoren bak planetariske temperaturnivåer. Deres forskning utfordrer den tradisjonelle forståelsen av drivhuseffekten og hevder at økte CO₂-nivåer ikke er hovedårsaken til global oppvarming. Gjennom analyser av temperaturforhold på planeter som Venus og Mars, konkluderer de med at temperaturen bestemmes av solinnstråling og atmosfærens totale masse, som skaper atmosfæretrykk. Ifølge deres funn holder atmosfæren på mer varme enn tidligere antatt, og de har utviklet en ny modell for å forutsi global temperatur basert på solinnstråling og overflatetrykk. Deres forskning gir et nytt perspektiv på hvordan drivhuseffekten fungerer og understreker betydningen av atmosfæretrykk i klimaforskningen.

Artikkelen er i A4 format. 9 sider.

Visste du at noen skyer kan veie flere millioner tonn? For eksempel kan en typisk cumulus-sky, som er de fluffy, hvite skyene vi ofte ser på himmelen, veie rundt 500 000 kg! Dette er fordi skyer består av små vanndråper og iskrystaller, som til sammen kan utgjøre en betydelig masse. Til tross for denne vekten, holder skyene seg svevende i atmosfæren på grunn av oppdrift og luftstrømmer. Fascinerende, ikke sant?

Studier viser en klar sammenheng mellom skydekke og global overflatetemperatur

Studier viser at skydekke har en betydelig innvirkning på global overflatetemperatur, kanskje like stor eller større enn CO2. 

Færre skyer lar mer solenergi varme opp jorden, mens flere skyer reflekterer solenergi tilbake til verdensrommet, noe som kjøler ned jorden. Satellittdata fra 1983 til 2017 viser en nedgang i globalt skydekke, samtidig som temperaturen økte. Dette understreker viktigheten av å inkludere skydekke i klimamodeller for å forstå og forutsi klimaendringer bedre. 

Artikkelen er i A4 format. 8 sider.

Forskere har funnet ut at hvis man kunne brettet ut barken fra alle trærne i verden, ville det dekke hele jordens landoverflate. Dette er basert på en analyse av trærnes form og overflateareal. Ved hjelp av terrestrisk laserskanning har forskere kartlagt de tredekkede overflatene ned til de minste kvistene.

Denne oppdagelsen er viktig fordi den viser hvor stor overflate barken utgjør, noe som har betydning for gassutveksling mellom trær og atmosfæren. Trær absorberer metan gjennom barken, noe som bidrar til å redusere mengden av denne klimagassen i atmosfæren.

Trærnes Skjulte Hjelpere: Bakterier i Bark Reduserer Metanutslipp

Artikkelen tar for seg naturens reguleringsmekanismer av metan i atmosfæren. Ny forskning viser nemlig at mikroorganismer spiller en betydelig rolle i økningen av metan i atmosfæren, samtidig som de har en bemerkelsesverdig evne til å bryte ned metan. Denne oppdagelsen er avgjørende, da tidligere konklusjoner ikke tok hensyn til mikroorganismenes dobbelte funksjon. For bare noen få år siden var denne informasjonen ukjent, noe som understreker hvor dynamisk og raskt forskningen på dette området utvikler seg.

Artikkelen er i A4 format. 8 sider.

Grafen viser hvordan CO2-konsentrasjonen øker når man sover med døren til soverommet lukket.

1,000 ppm av karbondioksid er trygt, vi puster det inn hver dag.

Denne artikkelen avliver myten om at CO2-konsentrasjoner over 1,000 ppm er skadelige. Den forklarer hvordan vi naturlig puster ut luft med høye nivåer av CO2 og at nivåer på 1,000 ppm ikke forårsaker hodepine eller kvalme. Artikkelen fremhever viktigheten av god ventilasjon for å opprettholde luftkvaliteten og påpeker at det er andre forurensninger i stillestående luft som kan forårsake ubehag, ikke CO2.

Artikkelen er i A4 format. 7 sider.

Svalbard, en norsk øygruppe i Arktis, er kjent for sin arktiske tundra. Tundraen er et landskap som er preget av frossen jord og mangel på trær, og det er særlig utbredt i Arktis. På Svalbard finner du et unikt og robust økosystem som har tilpasset seg de ekstreme forholdene.

Tundraen på Svalbard er hjem til en rekke dyrearter, inkludert isbjørn, reinsdyr, fjellrev og mange fuglearter. Disse dyrene har tilpasset seg de tøffe forholdene og det begrensede næringsgrunnlaget i tundraen.

Vegetasjonen på tundraen er hovedsakelig lav, mose og gress, som alle er tilpasset det kalde klimaet og den korte vekstsesongen. Om sommeren, når solen aldri går ned, blomstrer tundraen med fargerike blomster som er tilpasset det harde miljøet.

Tundraen på Svalbard er også et viktig karbonlager. Den frosne jorden, kjent som permafrost, lagrer store mengder karbon. Det er imidlertid viktig å merke seg at tundraen på Svalbard er i endring. Økende temperaturer fører til at permafrosten tiner, noe som kan føre til endringer i landskapet og økosystemet. Dette er et aktivt forskningsfelt, og forskere over hele verden studerer hvordan klimaendringene påvirker tundraen på Svalbard.

Jord i nord er verdens beste CO2-lager

En fascinerende artikkel som utforsker hvordan de nordlige regionene på vår planet, spesielt taigaen og tundraen, fungerer som effektive karbonlagre. Disse områdene, preget av frossen jord og mangel på trær, spiller en kritisk rolle i å balansere jordens karbonkrets. Artikkelen gir innsikt i hvordan disse robuste økosystemene bidrar til å bekjempe klimaendringer ved å lagre store mengder CO2.

Artikkelen er i A4 format. 4 sider.

Bombetestkurven

Studier av karbon-14 (C14) i atmosfæren produsert av kjernefysiske tester på 50- og 60-tallet viser at antropogent (menneskeskapt) CO2 forsvinner raskt fra atmosfæren.

Artikkelen er i A3 format. 2 sider.

Kjemiske målinger av CO2-nivået viser en tydelig topp under den varmeperioden på 1940- og 1950-tallet, med konsentrasjoner som skal ha nådd opp mot 380 ppm.

Atmosfæriske CO2 målinger mellom 1826 og 1960

Atmosfærisk CO2 kan bestemmes med mengde stomataceller i fossilt planterester

Maksimal utstrekning av ozonhull over den sørlige halvkule, fra 1979 til 2023. 

Copernicus analyser av total ozonkolonne over Antarktis (Antarktis-sentrisk kart). De blå fargene indikerer laveste ozonkolonner, mens gult og rødt indikerer høyere ozonkolonner. Ozonsøyler måles vanligvis i Dobson-enheter.

Iskald vinter har skapt et stort «ozonhull» over Arktis

I denne artikkelen vil biolog Morten Jødal forklare hva ozonhull er, hvordan de oppstår, og hvilke konsekvenser de har. Ozonlaget er et tynt lag av gass som beskytter jorden mot skadelig ultrafiolett stråling fra solen. Hvert år dannes det et stort hull i ozonlaget over Antarktis, som skyldes kjemiske reaksjoner i kalde skyer. Men i 2020 ble det også oppdaget et ozonhull over Arktis, som var større enn noen gang målt. Hva var årsaken til dette fenomenet, og hva betyr det for klimaet og livet på jorden? 

Artikkelen er i A4 format. 10 side.

I Norge er jordbruket den største kilden til utslipp av både metan og lystgass. Mesteparten av metanutslippene kommer fra fordøyelsen til drøvtyggere, som sau og ku, mens resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Lystgassutslippene fra landbruket kommer hovedsakelig fra spredning av husdyrgjødsel, men også fra dyrking av myrer, lagring av gjødsel og nedbryting av planterester (f.eks. halm). Utslippstall er fra 2021. 

Karbonavtrykket til matforsyningskjeden 

Artikkelen diskuterer miljøpåvirkningen av matproduksjon og distribusjon, med spesiell vekt på karbonutslipp. Artikkelen fremhever at det er betydelige forskjeller i karbonavtrykket mellom forskjellige typer mat. For eksempel resulterer produksjonen av ett kilogram biff i 60 kg av klimagassutslipp, nesten 2,5 ganger mer enn det nærmeste matvaretypen, lam og sau. I kontrast produserer samme vekt av epler mindre enn ett kilogram av klimagassutslipp. Artikkelen påpeker også at transportfasen av matforsyningskjeden står for 10% av totale klimagassutslipp i gjennomsnitt1. Imidlertid er andelen av klimagassutslipp som transport utgjør enda mindre når det gjelder biff, på bare 0,5% av totale utslipp.

Artikkelen er i A4 format. 5 side.

Lyseblå linje viser mengden energi som sendes ut fra et sort legeme (jorden uten atmosfære, energien som sendes ut tilsvarer en overflatetemperatur på 15,55 celsius) ved ulike bølgelengder. Sort minus lyseblå viser mengden energi som blir absorbert av drivhusgassene i atmosfæren. Drivhusgassene absorberer energi ved ulike bølgelengder, og metan absorberer mellom 1200 og 1300. Grønn linje representerer en atmosfære uten metan, mens sort linje representerer dagens mengde av metan i atmosfæren. Rød linje representerer en dobling av metan i atmosfæren. Vi kan se at en dobling av metan er irrelevant for absorbering av energi i atmosfæren. 

Metan: Den irrelevante drivhusgassen

I denne artikkelen fokuserer fysikeren Dr. Sheahen på arbeidet til professorene Will Happer og William van Wijngaarden. De har utført banebrytende arbeid med å beregne de faktiske globale oppvarmingspotensialene (GWPs) for de fem mest vanlige drivhusgassene (GHGs). Det nye med deres forskning er at de har utført eksperimenter med en faktisk atmosfæresammensetning, i motsetning til en tørr (uten vanndamp) som FN`s klimapanel har basert sine beregninger på. Dr. Sheahen understreker hvordan deres beregninger nå er nøyaktig bekreftet av satellittmålinger, noe som validerer deres forskning. Disse resultatene bekrefter de faktisk lave GWPs av disse GHGs, og spesielt irrelevansen av metanets innvirkning på klimaet. Resultatene har betydelige implikasjoner, spesielt for landbruket i land som Irland og New Zealand.

Artikkelen er i A4 format. 6 side.

Forelesningen er på 41 minutter.

Kurven ble først publisert i 1998 i tidsskriftet Nature av klimaforskerne Michael Mann, Raymond Bradley og Malcolm Hughes. Kurven viser en temperaturlinje gjennom de siste 600 årene som først går svakt nedover før den får en knekk rundt 1900-tallet, og som deretter stiger bratt oppover.

For omtrent 10-15 år siden, kunne man finne denne kurven i naturfagsbøkene på ungdomsskolen og videregående skole. Den har blitt fjernet i nyere utgaver av bøkene. 

"Hockeykølla"

Artikkelen "Hockeykølla" er skrevet av Ole Henrik Ellestad. I artikkelen kritiserer Ellestad FNs klimapanel for ensidige konklusjoner og forutinntatthet i forhold til menneskelig påvirkning av klimaet. Han diskuterer også den såkalte "Hockeykølla", som er en kurve som viser temperaturendringer over tid, og som ble brukt som bevis for menneskeskapte klimaendringer. Ellestad hevder at kurven er basert på alvorlige statistiske metodefeil, manipulering av datagrunnlaget og justering av data, og at den derfor er en skam for vitenskapen. Han viser til en rapport fra US Congress, der verdens ledende professor innen beregningsorientert statistikk, Edward Wegman, diskrediterte kurven. Ellestad mener at det er på tide å omtale "Hockeykølla" , og at det er viktig å være klar over de naturlige variasjonene i klimaet, som kan være like store som de menneskeskapte. 

Artikkelen er i A4 format. 6 side.