Det er estimert at Amazonas-regionen i Brasil alene er hjem til rundt 28 millioner mennesker. Mange av disse menneskene bor i små landsbyer og elvekommuniteter.

Tørke og Flom Ekstremer på Amazonas-elven og i Nordøst-Brasil, 1790–2016

I denne artikkelen vil vi utforske de ekstreme værforholdene i Amazonas-elven og i Nordøst-Brasil fra 1790 til 2016. Amazonas, kjent for sin frodige regnskog og rike biologiske mangfold, har også opplevd ekstreme værforhold som tørke og flom. I perioden 1790-1900 var det flere bemerkelsesverdige hendelser som påvirket både mennesker og miljø.

Vi vil se nærmere på hvordan disse endringene i nedbør og vannføring er et resultat av naturlige hav-atmosfæriske variasjoner, og i nyere tid, sannsynligvis også på grunn av avskoging innenfor Amazonas-elvens avløpsbasseng. Vi vil også diskutere den mest intense tørkeperioden i Amazonas' historie, kjent som "Den glemte tørken", som fant sted i 1865.

Artikkelen er i A4 format. 11 sider.

Tørke forsterker risikoen for skogbranner. Derfor er det en tydelig sammenheng mellom Palmers tørkeindeks (Palmers Drought Severity Index) og omfanget av skogbranner i USA. 

Den mest alvorlige tørken i moderne tid var "The Great Dust Bowl". Det var en alvorlig miljøkrise som rammet de amerikanske og kanadiske præriene på 1930-tallet. Denne perioden var preget av intense støvstormer som forårsaket betydelig skade på økologien og landbruket i regionen.

Årsakene til "The Great Dust Bowl" var en kombinasjon av naturlige faktorer, men også feil bruk av tørrlandsbruksteknikker som førte til vinderosjon. Tørkeperioden kom i tre bølger: 1934, 1936, og 1939-1940, men noen områder av det sentrale USA opplevde tørkeforhold i så lenge som åtte år. Denne katastrofen førte til store økonomiske konsekvenser og tvang mange jordbruksfamilier til å migrere i søken etter arbeid og bedre levekår. Støvstormene startet i 1931 og varte i omtrent et tiår, men de langsiktige økonomiske effektene på regionen vedvarte mye lenger.

Skogbranner

Artikkelen gir en oversikt over nøkkelsteder for datainnsamling om skogbranner .for hele verden.

I media har det vært et økende fokus på skogbranner og ekstreme værhendelser de siste årene, noe som kan skape et inntrykk av at dette er et eskalerende problem. Imidlertid viser globale data at områdene som er rammet av skogbranner faktisk har avtatt. Dette skyldes hovedsakelig forbedrede metoder for å forebygge og bekjempe skogbranner, samt effektive tiltak for å håndtere disse hendelsene. Disse fremskrittene representerer en positiv tilpasning til et stadig varmere klima, og viser menneskehetens evne til å møte og overvinne miljøutfordringer. Ved å fortsette å forbedre våre strategier og teknologier, kan vi håpe på å redusere risikoen for skogbranner ytterligere, selv i møte med klimaendringer.

Artikkelen er i A4 format. 7 sider.

Lake Oroville, tørken 2021

Lake Oroville, beliggende i Butte County i Nord-California, er en imponerende menneskeskapt innsjø. Den ble dannet av Oroville-demningen, som demmer opp Feather River. Bare 8 kilometer fra byen Oroville, er denne innsjøen et populært sted for mange utendørsaktiviteter. Fra båtliv og fiske til camping og fotturer, tilbyr Lake Oroville en rekke rekreasjonsmuligheter for både lokale innbyggere og turister. Med sin naturskjønne skjønnhet og overflod av dyreliv, er Lake Oroville virkelig en av Californias skjulte perler.

Californias vannmangel 

En detaljert artikkel om årsakene til Californias tørke og dens konsekvenser for samfunnet og naturen. 

Artikkelen er i A3 format. 14 sider.

Aralhavet 1964

Aralhavet, en gang en stor saltvannsinnsjø i Sentral-Asia, strakte seg over grensen mellom Kasakhstan i nord og Usbekistan i sør1. Denne innsjøen, som en gang var verdens fjerde største innlands vannmasse, har opplevd en bemerkelsesverdig krymping av sitt område og volum som begynte i andre halvdel av det 20. århundre og fortsatte inn i det 211. Dette skyldtes hovedsakelig avledning (for irrigasjonsformål) av elvene Syr Darya i nord og Amu Darya i sør, som begge rant ut i Aralhavet og var dets hovedkilder til innstrømmende vann1.

Fra 1960 til 1998 krympet havets overflateareal med 60%, og volumet med 80%. I 1960 var Aralhavet verdens fjerde største innsjø med et areal på 68 000 km² og et volum på 1 100 km³. I 1998 hadde det falt til 28 687 km² og var den åttende største2.

Aralhavet og dets forsvinning er av stor interesse og økende bekymring for forskere på grunn av de miljømessige utfordringene det har skapt, inkludert salinitet og forurensning

Aralhavet. Hvordan verdens en gang 4. største innsjø forsvant.

Det er ikke bare endringer i nedbørsmønster, temperatur og naturens egne sykluser som er årsak til tørke i enkelte områder. Endringer i vassdrag og økt forbruk av vann kan gi lignende resultater. Et moderne klassisk eksempel er Aralhavets skjebne. 

Artikkelen er i A4 format. 6 sider. 

Dette bildet fra Copernicus Satellite Imagery viser brannen på Clyde Mountain, 20 mil utenfor Sydney, Australia.  

Hvorfor brenner Australia?

Biolog Morten Jødal har skrevet en grundig analyse av de ulike faktorene som bidro til de katastrofale skogbrannene i Australia i 2019-2020. Han påpeker at mange av disse faktorene blir oversett eller ignorert av mediene og politikerne, som heller fokuserer på klimaendringer som den eneste årsaken. Jødal argumenterer for at brannene skyldes en kombinasjon av naturlige og menneskeskapte forhold, som tørke, vind, temperatur, brennbart materiale, brannstiftelse, manglende forebygging og dårlig forvaltning. Han viser også til historiske data som tyder på at Australia har opplevd lignende branner i fortiden, lenge før den industrielle revolusjon. Jødal mener at det er viktig å ha et nyansert og helhetlig bilde av brannenes årsaker, for å kunne iverksette effektive tiltak for å redusere risikoen og skadene i fremtiden.

Artikkelen er i A4 format. 14 sider.