Forskere har funnet ut at hvis man kunne brettet ut barken fra alle trærne i verden, ville det dekke hele jordens landoverflate. Dette er basert på en analyse av trærnes form og overflateareal. Ved hjelp av terrestrisk laserskanning har forskere kartlagt de tredekkede overflatene ned til de minste kvistene.

Denne oppdagelsen er viktig fordi den viser hvor stor overflate barken utgjør, noe som har betydning for gassutveksling mellom trær og atmosfæren. Trær absorberer metan gjennom barken, noe som bidrar til å redusere mengden av denne klimagassen i atmosfæren.

Trærnes Skjulte Hjelpere: Bakterier i Bark Reduserer Metanutslipp 

Artikkelen tar for seg naturens reguleringsmekanismer av metan i atmosfæren. Ny forskning viser nemlig at mikroorganismer spiller en betydelig rolle i økningen av metan i atmosfæren, samtidig som de har en bemerkelsesverdig evne til å bryte ned metan. Denne oppdagelsen er avgjørende, da tidligere konklusjoner ikke tok hensyn til mikroorganismenes dobbelte funksjon. For bare noen få år siden var denne informasjonen ukjent, noe som understreker hvor dynamisk og raskt forskningen på dette området utvikler seg.

Artikkelen er i A4 format. 8 sider.

Bygging av trehus i Norge har flere fordeler med tanke på klima og CO2-binding. 

1. CO2-binding: Tre binder CO2 så lenge bygget står, og skogen som produserer tømmeret tar opp CO2 gjennom fotosyntesen. Dette bidrar til å redusere CO2-utslippene i atmosfæren.

2. Fornybart materiale: Tre er et fornybart byggemateriale, i motsetning til betong og stål, som har store CO2-utslipp under produksjonen.

3. Godt inneklima: Bruk av tre innendørs kan gi et bedre inneklima. Tre og ull fungerer som naturlige materialer som kan forbedre luftkvaliteten og redusere støy. Det er viktig å velge riktig treslag og bevare trevirkets åpne overflate for å oppnå disse fordelene.

4. Reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader: Trebygg kan være robuste og kreve mindre vedlikehold, noe som bidrar til lavere kostnader over tid.

5. Skaper arbeidsplasser: Økt bruk av tre legger til rette for nye arbeidsplasser basert på skog og treindustri.

Så, bygging i tre er ikke bare klimasmart, det har også positive effekter på inneklimaet og bærekraftig ressursbruk! 

Den norske skogsektoren kompenserer for 60 % av de norske klimagassutslippene

En ny rapport fra Statskog avdekker omfattende klimaeffekt fra skogsektoren i Norge og Sverige. I Norge bidrar hele den skogbaserte verdikjeden til å kompensere for 30 av våre totale utslipp på 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Uten bruk av treprodukter ville utslippene vært 8 millioner tonn høyere. Dette understreker behovet for å inkludere hele verdikjeden i klimaregnskapet. Rapporten er utarbeidet av den internasjonalt ledende eksperten Peter Holmgren i FutureVistas og er basert på offisielle rapporteringstall.

Artikkelen er i A4 format. 3 sider.

Rapporten er i A4 format. 28 sider.

I 2024 har Saiga-antilopen opplevd en bemerkelsesverdig gjenoppretting takket være effektive nasjonale og internasjonale bevaringsinnsatser. Fra å være kritisk truet, har statusen til Saiga-antilopen blitt endret til "nær truet". Populasjonen i Kasakhstan har hatt en bemerkelsesverdig gjenoppretting fra et farlig lavt nivå på bare 39 000 i 2005 til dagens estimerte populasjon på nesten 2 millioner. Dette er takket være betydelige bevaringsinnsatser over to tiår.

Regjeringen i Kasakhstan har vist sterkt lederskap i artsgjenoppretting, og investerer tungt i en rekke effektive tiltak, inkludert anti-krypskytteri-initiativer, robust rettshåndhevelse og grensekontrolltiltak, og etablering av en serie store nye statlige verneområder.

Saiga: En av de mange truede dyreartene i Sentral-Asias stepper

I Sentral-Asias stepper lever Saiga-antilopen, som tidligere var en av de mest kritisk truede dyreartene. Artikkelen tar for seg de mange truslene som Saiga-antilopen står overfor, samt de tiltakene som blir tatt for å beskytte denne unike og viktige arten. Fra sykdomsutbrudd til klimaendringer, fra infrastrukturutvikling til bevaringsstrategier, gir denne artikkelen en oversikt over Saiga-antilopens nåværende situasjon og fremtidige utsikter. Bli med oss på denne reisen gjennom Sentral-Asias stepper, og lær mer om Saiga-antilopen. 

Artikkelen er i A4 format. 9 sider.

Svalbard, en norsk øygruppe i Arktis, er kjent for sin arktiske tundra. Tundraen er et landskap som er preget av frossen jord og mangel på trær, og det er særlig utbredt i Arktis. På Svalbard finner du et unikt og robust økosystem som har tilpasset seg de ekstreme forholdene.

Tundraen på Svalbard er hjem til en rekke dyrearter, inkludert isbjørn, reinsdyr, fjellrev og mange fuglearter. Disse dyrene har tilpasset seg de tøffe forholdene og det begrensede næringsgrunnlaget i tundraen.

Vegetasjonen på tundraen er hovedsakelig lav, mose og gress, som alle er tilpasset det kalde klimaet og den korte vekstsesongen. Om sommeren, når solen aldri går ned, blomstrer tundraen med fargerike blomster som er tilpasset det harde miljøet.

Tundraen på Svalbard er også et viktig karbonlager. Den frosne jorden, kjent som permafrost, lagrer store mengder karbon. Det er imidlertid viktig å merke seg at tundraen på Svalbard er i endring. Økende temperaturer fører til at permafrosten tiner, noe som kan føre til endringer i landskapet og økosystemet. Dette er et aktivt forskningsfelt, og forskere over hele verden studerer hvordan klimaendringene påvirker tundraen på Svalbard.

Jord i nord er verdens beste CO2-lager

En fascinerende artikkel som utforsker hvordan de nordlige regionene på vår planet, spesielt taigaen og tundraen, fungerer som effektive karbonlagre. Disse områdene, preget av frossen jord og mangel på trær, spiller en kritisk rolle i å balansere jordens karbonkrets. Artikkelen gir innsikt i hvordan disse robuste økosystemene bidrar til å bekjempe klimaendringer ved å lagre store mengder CO2. 

Artikkelen er i A4 format. 4 sider.

Palmyra Atoll er en bemerkelsesverdig øygruppe i det sentrale Stillehavet, omtrent 1600 kilometer sørvest for Honolulu. Den består av rundt 50 småøyer med et samlet areal på omtrent 10 kvadratkilometer. Atollen er nesten helt flat, med en gjennomsnittlig høyde på bare 2 meter over havnivå.

Palmyra Atoll er en del av Pacific Remote Islands Marine National Monument, som er det største marine verneområdet i verden. Atollen består av både tørt land og rev, samt tre laguner adskilt av korallrev.

Atollen ble oppdaget i 1798 av et amerikansk skip under kommando av kaptein Edmund Fanning, men det var først i 1802 at det amerikanske skipet Palmyra gikk i land. Palmyra Atoll ble annektert av Kongeriket Hawaii i 1862, og senere av Storbritannia i 1889. I 1898 annekterte USA Palmyra som en del av Hawaii-territoriet.

I dag er Palmyra Atoll et nesten uberørt tropisk villmarksområde som er hjem til mange arter av koraller, marine dyr og sjøfugler. Det er ingen fastboende på atollen, men den brukes av 4 til 20 personer, hovedsakelig forskere. Atollen er kjent som Palmyra Atoll National Wildlife Refuge og forvaltes som et naturreservat av USA.

Palmyra Atoll: Korallrevets bemerkelsesverdige gjenoppretting 

"Decadal stability of coral reef benthic communities on Palmyra Atoll, central Pacific, through two bleaching events" er en vitenskapelig artikkel som utforsker motstandskraften til korallrevsamfunn på Palmyra Atoll. Artikkelen fokuserer på hvordan disse samfunnene har klart å opprettholde stabiliteten over et tiår, til tross for to store blekinghendelser. Forskerteamet, ledet av marinøkolog Jennifer E. Smith, gir en detaljert analyse av hvordan korallene har klart å gjenopprette til før-bleking nivåer innen to år etter hver hendelse. Denne studien gir verdifull innsikt i korallrevenes motstandskraft og deres evne til å tilpasse seg og overleve i møte med miljømessige utfordringer. 

Artikkelen er i A4 format. 3 sider.

Rapporten "Coral in a Warming World: Causes for Optimism" fokuserer spesifikt på harde, grunne koraller som lever i den fotiske sonen (Den fotiske sonen, også kjent som eufotisk sonen, er den delen av havet hvor det er nok lys til at fotosyntese kan foregå. Denne sonen strekker seg vanligvis til en dybde på omtrent 100 meter, men dette kan variere avhengig av vannets klarhet. I områder med mange partikler, som for eksempel i fjorder, kan den fotiske sonen bare utgjøre de øverste 10-15 meterne. I denne sonen er det nok sollys til at alger og andre fotosyntetiske organismer, inkludert koraller, kan produsere energi gjennom fotosyntese. Dette gjør den fotiske sonen til den biologisk rikeste delen av havet) - vanligvis mindre enn 40 meter dypt. Dette er i tråd med den typiske populære og mediebruken av ordet 'korall'.

Dype vannkoraller som ikke er sterkt avhengige av fotosyntese fra symbionter (ulike alger), er ikke inkludert i denne rapporten. Definisjonen som brukes i rapporten dekker nesten alle korallrevene som regelmessig nevnes i media som truet av klimaendringer.

Med andre ord, rapporten konsentrerer seg om de korallrevene som er mest relevante for offentlig diskusjon og bekymring når det gjelder trusler fra klimaendringer. Den tar ikke for seg dypvannskoraller som har forskjellige økologiske nisjer og tilpasninger, og som derfor kan reagere annerledes på klimaendringer.

Coral in a Warming World: Causes for Optimism

Rapporten er skrevet av Peter Ridd, en fysiker som har forsket på Great Barrier Reef siden 1984. Han har publisert over 100 vitenskapelige publikasjoner og er en tidligere leder av Marine Geophysical Laboratory ved James Cook University, Townsville, Australia.

Rapporten utfordrer den rådende oppfatningen om at korallrevene er i fare på grunn av global oppvarming. Ifølge Ridd viser de offisielle dataene ingen tegn på noen langsiktige trender i korallrevhelsen. Faktisk viser datasettene - for Australias Great Barrier Reef - at koralldekningen er på rekordhøye nivåer.

Ridd argumenterer for at koraller er ekstraordinært tilpasningsdyktige livsformer, og at blekingseventer, som det ofte blir spredt dommedagsprofetier om, bare er korallenes naturlige respons på endringer i miljøet. Han foreslår at i stedet for å bli sett på som truet av klimaendringer, bør koraller faktisk bli anerkjent som en av organismene som minst sannsynlig vil lide skade i en varmere verden.

Ridd hevder at de virkelige risikoene for revene kommer fra overfiske og forurensning. Han understreker også behovet for å forbedre standardiseringen og randomiseringen av datasett utenfor Australia.

Rapporten gir dermed et optimistisk syn på fremtiden for korallrevene i en verden som blir varmere1. Den gir håp om at korallrevene kan tilpasse seg og overleve tross de utfordringene de står overfor. Dette er en viktig melding for alle som er bekymret for helsen til våre verdifulle marine økosystemer.

Rapporten er i PDF format. 33 sider.

Norske skoger: Naturens klimahjelpere. Disse trærne absorberer CO2 og bidrar stort til å dempe drivhuseffekten av Norges klimagassutslipp. 

Skog gjør Norge mer klimavennlig

Artikkelen  er skrevet av forskerne Gro Hylen og Lars Sandved Dalen, og ble publisert den 8. oktober 2008 i Samfunnsspeilet.

Selv om artikkelen er over et tiår gammel, er temaet fortsatt svært relevant i dagens diskusjoner om klimaendringer og bærekraftig forvaltning av naturressurser. 

Artikkelen diskuterer hvordan skog bidrar til å gjøre Norge mer klimavennlig. Den fremhever at nesten halvparten av Norges utslipp av klimagasser blir tatt opp igjen av skog, i trærnes stammer, greiner, nåler, blader og røtter.

Siden 1920-tallet har uttak av tømmer fra norske skoger vært lavere enn tilveksten, noe som betyr at skogen binder mye CO2. Gjennom fotosyntesen, der trærne tar opp CO2 og avgir oksygen, bidrar norske skoger til å dempe drivhuseffekten av Norges klimagassutslipp.

Artikkelen er i A4 format. 6 sider

Insekter er en klasse virvelløse (uten ryggrad) dyr i rekken leddyr (Kroppen til insekter er delt i tre ledd: hodet, brystet og bakkroppen). De er en svært suksessrik og variert gruppe av dyr. Over én million insekter er beskrevet globalt, og mer enn 3/4 av alle verdens dyr er insekter. I Norge er det registrert rundt 17 000 arter, men det antas at det finnes over 23.000 arter av insekter i Norge. 

Insekter og deres tilstand

En stor metaanalyse som går gjennom 166 langtidsstudier, fra 1 676 steder. Den forklarer noe om årsaken til nedgangen i innsektbestanden.

Artikkelen er i A3 format. 2 sider

Slik har norsk skog vokst siden 1925. Tall i millioner m3. 

Norges skoger er tredoblet

Norges skoger har økt med 200 prosent på 100 år. Artikkelen ser på årsakene til denne utviklingen gjennom et historisk perspektiv.

Artikkelen er i A3 format. 2 sider.

Nedlagt oljeraffineri, Canvey Island.

Occidental-raffineriet, også kjent som Occidental Thames-raffineriet, var et oljeraffineri som var planlagt bygget på Canvey Island i Essex, England. Raffineriet, som lå ved Themsen-estuaret, ble delvis bygget, men aldri satt i drift. Det var designet for å kunne produsere seks millioner tonn olje per år. Arbeidet med raffineriet ble startet av Occidental Refineries Limited i perioden 1970–75, men raffineriet ble revet i 1996–97.

På 1970-tallet var det stor motstand mot byggingen av to oljeraffinerier på Canvey Island i Storbritannia, planlagt av Occidental og URL. Til tross for flere eksisterende energiselskaper på øya, fikk de planleggingstillatelse. Lokale innbyggere startet en motstandskamp, kjent som "Oljeraffinerikrigen", som resulterte i at raffineriene aldri ble bygget. Dette er sett på som en stor seier for lokalbefolkningen. Selv om raffineriene aldri ble bygget, er det fortsatt mange industrielle anlegg på Canvey Island. 

Dommedag må utsettes

Artikkelforfatteren mener at naturen er mer tilpasningsdyktig enn vi forventer og at man i en moderne verden må definere natur på en ny måte.

Artikkelen er i A3 format. 2 sider.

Øya Ascension i sør Atlanteren.

Ascension er en britisk øy i det sørlige Atlanterhavet, omtrent 1300 kilometer nordvest for Sankt Helena. Den er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sankt Helena, Ascension og Tristan da Cunha. Øya har et areal på 88 kvadratkilometer og rundt 800 innbyggere. Det er ingen permanent innfødt befolkning.

Øya har to hovedbosettinger, Georgetown og Two Boats, samt to militærbaser tilhørende det britiske og det amerikanske flyvåpenet. Høyeste punkt er Green Mountain, 859 meter over havet. Klimaet er subtropisk.

Ascension ble oppdaget på Kristi himmelfartsdag i 1503. Det har ikke vært vulkanutbrudd siden øya ble oppdaget.

Naturen er tøffere enn du tror

Artikkelforfatteren argumenterer med gode eksempler viktigheten av å ta vare på det biologiske mangfoldet i et økosystem. Men at det ikke nødvendigvis er en katastrofe om noen skulle forsvinne. Refleksjon over hva som utgjør et økosystem. 

Artikkelen er i A3 format. 2 sider.

Færder nasjonalpark på Tjøme.

Færder nasjonalpark ligger i Ytre Oslofjord, 10 mil sør for Oslo, og dekker 340 kvadratkilometer av fastland, øyer, skjær og havbunn. Nasjonalparken, som ligger i kommunene Tjøme og Nøtterøy i Vestfold fylke, ble etablert for å bevare et karakteristisk kystlandskap med stor biologisk mangfold og relativt uberørt natur.

Vi må tåle at naturen forandrer seg

Artikkelforfatteren spør hva naturens opprinnelige tilstand er, siden den hele tiden er i endring. Refleksjon over sammensetning og tilførsel av nye arter. 

Artikkelen er i A3 format. 2 sider.

Tropisk skog, ofte referert til som regnskog, er et av de mest biologisk mangfoldige økosystemene på planeten. Disse skogene er hjem til et utrolig antall arter, mange av dem ennå ikke oppdaget. Vegetasjonen i tropisk skog er kompleks og lagdelt, med alt fra lave busker og urter på skogbunnen, til høye trær som strekker seg mot himmelen og danner en tett trekronetopp.

I disse høye toppene finner vi et rikt dyreliv, inkludert fugler, aper og insekter, som alle har tilpasset seg livet høyt over bakken. Tropisk skog er også kjent for sin epifytiske flora - planter som vokser på andre planter uten å skade dem. Disse inkluderer mange orkideer og bromeliader (Bromeliader er en type tropiske planter som er kjent for sin fargerike og iøynefallende blomsterstand. De er medlemmer av Bromeliaceae-familien, som består av over 3000 arter. I sitt naturlige habitat vokser bromeliader ofte på trær, og absorberer fuktighet og næringsstoffer gjennom sine små røtter og blader. Dette gjør dem til epifytiske planter. Bromeliader er sterke og tilpasningsdyktige, men de foretrekker imidlertid delvis skygge, da direkte sol kan brenne bladene. En interessant egenskap ved bromeliader er at de bare blomstrer en gang i livet).

Men tropisk skog er ikke bare viktig for sitt biologiske mangfold. De spiller også en kritisk rolle i global karbonlagring og klimaregulering. Dessverre er disse skogene under økende press fra avskoging.

Hvorfor er det så mange arter i tropene?

I denne artikkelen utforsker biolog og forfatter Erik Tunstad hvorfor det er så mange flere arter i tropene enn i tempererte strøk.  Han stiller spørsmål ved om det tropiske klimaet er så gunstig for liv som mange tror, og diskuterer ulike teorier om hva som skaper og påvirker artsdannelsen. Han argumenterer for at det tropiske artsmangfoldet kan skyldes at det er eldre og mindre forstyrret av istider enn det tempererte.

Artikkelen er i A4 format. 5 sider.

Geirfuglen

5 eksempler på menneskets utryddelse av fuglearter

Flere hundre dyr er blitt utryddet av våre forfedre siden steinalderen. Mange dyr er de siste hundre år blitt utryddet for de det var lett å fange. Dette er kun 5 eksempler på utryddelse av ulike fuglearter.

Artikkelen er i A4 format. 5 sider. 

24 kaniner tvang Australia i kne

De fleste ny introduserte (svartelisten) arter i et område, fall raskt inn og utgjør ingen trussel mot andre arter eller økosystemet.  De bidrar til å øke det biologiske mangfoldet. Og har derfor ufortjent blitt plassert på listen over uønskede arter (svartelisten). Men noen ganger går det helt galt. 

Artikkelen er i A4 format. 6 sider.

At Afrika har blitt 20 prosent grønnere kan ha flere fordeler:

1. Økt biodiversitet: Grønnere områder kan gi hjem til et større antall arter, noe som kan øke biodiversiteten.
2. Karbonfangst: Planter tar opp karbondioksid (CO2) fra atmosfæren gjennom fotosyntese, noe som kan bidra til å redusere klimagassutslipp.
3. Jordforbedring: Planter bidrar til å forbedre jordkvaliteten ved å forhindre erosjon og forbedre jordens næringsinnhold.
4. Økt nedbør: Grønnere områder kan bidra til økt nedbør, noe som kan være gunstig for landbruket.

Afrika har blitt grønnere de siste 20 årene

Det få folk snakker om er at mer CO2 i atmosfæren gir en grønnere verden. Naturens opptak av CO2 har økt de siste årene i takt med stigende temperatur og CO2-konsentrasjon i atmosfæren.

Artikkelen er i A4 format. 3 sider.

Barbary-løve fra Algeri, 1893.

8 artikler om løver

Det har vært en stor nedgang i bestanden av store pattedyr de siste hundre årene. Mye av denne nedgangen skyldes jakt og tap av habitat (leveområde). Arten løve er her trukket frem som et eksempel på denne nedgangen. Fra 8 artikler om løver får vi en historisk oversikt over ulike løvearter og deres status i dag. 

Artiklene er i A4 format. 35 sider.

Sabeltannstigeren, også kjent som sabeltannkatten, er en utdødd underfamilie av kattedyr. Disse majestetiske dyrene oppsto i oligocen (34 til 23 millioner år siden) og døde ut mot slutten av siste istid. De er mest kjent for sine lange, buede hjørnetenner, som kunne bli opptil 28 cm lange. Disse tennene ga dem navnet "sabeltann".

Sabeltannstigeren var et rovdyr som jaktet på store byttedyr. De var utbredt over hele verden, fra Nord-Amerika til Europa, Asia og Afrika. Til tross for deres navn og utseende, er sabeltannstigeren ikke nært beslektet med dagens tigre eller andre store katter. I stedet tilhører de en egen underfamilie, Machairodontinae, innenfor kattedyrfamilien.

Selv om sabeltannstigeren har vært utdødd i tusenvis av år, fortsetter den å fascinere oss. Den er et symbol på en tid da jorden var et veldig annerledes sted, befolket av skapninger som er nesten ufattelige for oss i dag. Gjennom studier av fossiler og andre arkeologiske funn, fortsetter forskere å lære mer om disse utrolige dyrene og deres plass i jordens historie.

Den sjette utryddelsen på Jorden

Mange snakker om at vi er midt i den sjette masseutryddelsen, men er dette virkelig tilfelle? Artikkelen gir en tidslinje for når vi begynte å utrydde arter, tallfakta og status for nåtiden. 

Artikkelen er i A4 format. 4 sider.

Smølalirypa

Blir Smølalirypa vår neste geirfugl?

En oppfordring fra Norges Miljøvernforbund om å ta vare på den sjeldne Smølalirypa, som kun finnes på øygruppen (Smøla, Hitra og Frøya) utenfor Trøndelagskysten. Bestanden er truet av vindkraftutbygging. 

Artikkelen er i A4 format. 

Fisken uer trives i norske korallrev.

Har funnet 200 000 korallrev i havet utenfor Norge

I forbindelse med oljevirksomhet ble det funnet kaldtvannskorallrev langs norskekysten på slutten av 1980-tallet. Noen er flere kilometer lange og er i dag fredet. Dessverre er flere ødelagt av bunntråling, så de har det travelt med å kartlegge resten av kysten.

Artikkelen er i A4 format. 7 sider.

Japansk drivtang. Første gang funner på sørlandet i 1985.

Japansk drivtang, vitenskapelig navn Sargassum muticum, er en brunalge som opprinnelig kommer fra Japan. Den har utilsiktet blitt introdusert til europeiske farvann som en følge av import av stillehavsøsters. I Norge ble den først oppdaget på Sørlandskysten.

Denne algen kan bli opptil 8 meter lang, men er vanligvis 1-2 meter. Den er rikt forgrenet og utstyrt med mange små kulerunde flyteblærer som holder tangen oppe i vannet. Den vokser i beskyttede bukter, på bryggestolper og lignende, ofte i så store mengder at den kan være til sjenanse på badeplasser og i småbåthavner.

Hva ballastvann kan føre med seg

6 eksempler på nye marine arter som er kommet til Norge med ballastvann. 

Når frakteskip tar inn ballastvann for å balansere vekten, inneholder dette vannet levende organismer. Dersom dette ballastvannet blir sluppet ut i et annet område enn der det opprinnelig ble hentet, kan det føre til spredning av fremmede arter.

Artikkelen er i A4 format. 6 sider.

Kartet viser trendene i Leaf Area Index (LAI) for hele kloden. Det er spesielt interessant å observere at de mest betydelige endringene i LAI finner sted over de tropiske regnskogene i Sør-Amerika, Afrika og Asia. 

Jorden er blitt grønnere

Satellittdata har avdekket betydelige endringer i jordens vegetasjon over de siste tiårene. Mange områder har blitt grønnere, det vil si at de har mer plantevekst og biomasse. Dette er et spennende fenomen som har positive effekter på klimaet, økosystemene og menneskelig velferd. I denne artikkelen vil du lære hva som er hovedårsaken til denne grønne utviklingen, hvor den skjer og hvor raskt den utvikler seg.

Artikkelen er i A3 format. 4 sider.

Mange koraller vokser raskt og kan betraktes som "ugress". Disse korallene har en felles egenskap - de har tynne og skjøre strukturer som lett kan bli ødelagt av stormer. Et eksempel på dette er Staghorn-koraller.

Staghorn-koraller vokser i store kratt, som fungerer som viktige habitater for fisk. De har en tendens til å ha grener som bare er noen få centimeter tykke. Imidlertid kan en enkelt koloni vokse opptil 1,2 meter høy. Disse korallene finnes vanligvis i grunt vann i Karibia, samt rundt Bahamas og Florida. På grunn av deres skjørhet, er de spesielt utsatt for skade under stormer.

Korallbleking, en genial overlevelsesstrategi 

En tankevekkende artikkel skrevet av marinbiolog Morten Jødal. Artikkelen utforsker det fascinerende fenomenet korallbleking, som, til tross for sitt dystre navn, er en sofistikert overlevelsesstrategi utviklet av koraller. Jødal dykker dypt inn i dette emnet, og gir leserne en unik innsikt i korallenes utrolige tilpasningsevne i møte med miljøendringer. Denne artikkelen er et must for alle som er interessert i marinbiologi og miljøvitenskap.

Artikkelen er i A4 format. 13 sider.

Den australske natt-papegøyen (Pezoporus occidentalis) er en liten papegøye som er endemisk til Australia. Den er kjent for å være en av de mest unnvikende og mystiske fuglene i verden. Det var ingen bekreftede observasjoner av fuglen mellom 1912 og 1979, noe som førte til spekulasjoner om at den var utdødd. Observasjoner siden 1979 har vært ekstremt sjeldne, og fuglens populasjonsstørrelse er ukjent.

Natt-papegøyen er en nattaktiv og for det meste bakkeboende papegøye. Den er en av bare to nattaktive papegøye arter i verden, den andre er Kakapo i New Zealand. Natt-papegøyene holder seg godt skjult i det australske outback.

Livet på kloden dør ikke

Er naturen i ferd med å dø? Er vi vitne til en sjette masseutryddelse av arter? Er klimaendringene en trussel mot livet på jorda? I denne artikkelen utfordrer biolog Morten Jødal noen av de vanligste miljømytene, og viser at det er et yrende liv der ute. Han argumenterer for at det er kulde, ikke varme, som er den største fienden for det biologiske mangfoldet, og at en høyere konsentrasjon av CO2 er gunstig for planten. Han bruker sine egne observasjoner av fugler, fisk, insekter og planter som eksempler på at naturen ikke er i krise, men i konstant forandring. Han oppfordrer oss til å se oss rundt, og erfare at livet på kloden ikke dør, men blomstrer. 

Artikkelen er i A4 format. 13 sider.

Den 24. mars 2023 ble det født en Sumatran-neshornkalv ved Sumatran Rhino Sanctuary. Sumatran Rhino Sanctuary er et reservat i Way Kambas nasjonalpark på øya Sumatra i Indonesia. Reservatet ble opprettet for å beskytte den kritisk truede Sumatra-neshornarten, som har en populasjon på mindre enn 80 individer i hele verden1. Den nyfødte kalven er en hann og ble født av førstegangsmoren Delilah. Dette er en betydningsfull milepæl for avlsprogrammet, da Delilah er den første Sumatra-neshornkalven som er født i fangenskap og som har født en kalv selv.

Krypskyting av neshorn

Krypskyting av neshorn er en alvorlig trussel mot disse majestetiske dyrene, som er i fare for å bli utryddet. Krypskyting er den ulovlige jakten på neshorn for å selge hornene deres på det svarte markedet. Hornene er etterspurt i noen asiatiske land, der de brukes som medisin eller statussymbol. Krypskytere bruker avanserte våpen og utstyr for å spore og drepe neshorn, ofte med stor brutalitet. Neshornene lider en langsom og smertefull død, mens krypskyterne stikker av med hornene. Krypskyting har ført til at mange neshornarter har blitt utryddet eller sterkt redusert i antall. I dag er det bare fem arter igjen, som alle er truet av krypskyting. For å beskytte neshornene mot krypskyting, trengs det en global innsats for å stoppe etterspørselen etter horn, styrke lovgivningen og straffene, og støtte viltvokterne som risikerer livet for å redde neshornene. 

Artikkelen er i A4 format. 23 sider.

Lake Vostok

Vannprøver fra innsjøen inneholder en bakterie som ikke ser ut til å tilhøre noen kjente bakteriegrupper. Selv om det virkelig er en ny form for liv, gjenstår det å bli bevist. Dette kan endre vår forståelse av hvordan liv oppstår i harde miljøer. 

Lake Vostok   

Lake Vostok er den største av Antarktis' 675 kjente subglasiale innsjøer. Den ligger ved den sørlige polen av kulde, under Russlands Vostok-stasjon på overflaten av det sentrale øst-antarktiske isdekket. Overflaten av denne ferskvannsinnsjøen er omtrent 4 000 m under isoverflaten, noe som plasserer den omtrent 500 m under havnivå.

Forskere har lenge vært interessert i Lake Vostok på grunn av dens isolerte og ekstreme forhold, noe som gjør den til et potensielt sted for å oppdage unike former for liv. Denne innsjøen kan gi oss verdifull innsikt i hvordan liv kan eksistere i ekstreme miljøer, både på Jorden og potensielt på andre planeter.

Artikkelen er i A4 format. 8 sider.