Tyskland: Tyskland var tidligere en betydelig produsent av kjernekraft, men har nå faset ut alle sine kjernereaktorer. Inntil 2011 hadde landet 17 kjernereaktorer i drift som bidro med rundt 25 prosent av landets kraftproduksjon. De tre siste kjernekraftverkene ble stengt ned 15. april 2023.

Frankrike: Frankrike er verdens nest største produsent av kjernekraft, etter USA, og har verdens høyeste andel av kjernekraft i sin elektrisitetsforsyning. Landet har 56 kjernereaktorer i drift med en samlet kapasitet på mer enn 61 GW. Det er også planer om å bygge nye atomkraftverk som skal være i drift en gang mellom 2035 og 2037.

Polen: Polen har ingen kjernekraftverk i drift, men for å redusere sin avhengighet av egenprodusert kull og importert naturgass har landet lagt frem planer om å ta kjernekraft i bruk fra 2033. Det statseide selskapet Polskie Elektrownie Jądrowe vil bygge landets første kjernekraftverk som skal ligge i Pommern, nær Gdansk. Etter planen skal anlegget i drift allerede i 2033.

Global Energy Monitor

Global Energy Monitor er en organisasjon som studerer det internasjonale energilandskapet ved å lage databaser, rapporter og interaktive verktøy for å forbedre forståelsen. De har en rekke prosjekter, inkludert Global Nuclear Power Tracker, som gir innsikt i utviklingen av kjernekraftverk over hele verden.

Ved å bygge en åpen guide til verdens energisystem, bidrar Global Energy Monitor til å fremme en mer informert og balansert diskusjon om kjernekraftens rolle i den globale energimiksen.

Artikkelen er i A4 format. 20 sider.

Kjøletårnet i et kjernekraftverk er en form for varmeveksler som brukes til å avsette overskytende varme i kraftverket til atmosfæren. I et varmekraftverk omdannes termisk energi til elektrisk energi. I denne prosessen går nærmere ²/₃ av den termiske energien tapt. Den tapte varmen må avsettes til omgivelsene, som kan være en vannkilde eller atmosfæren.

Varmen som utvikles i en kjernereaktor blir først ledet bort ved hjelp av et kjølemiddel som omkranser reaktorkjernen. Vanligvis består kjølemiddelet av vann, men gass og flytende metall blir også brukt. Varmen i kjølemiddelet brukes til å produsere vanndamp i en varmekraftmaskin. For at denne skal operere med en høyest mulig virkningsgrad, må dampen kondenseres ned til en lavest mulig temperatur, som oppnås med bruk av kjølevann.

Kjøletårnet reduserer behovet for vann og sørger for at varmen i stedet overføres til luften, dels ved at varmen avgis direkte til luften, men først og fremst ved at vann fordamper. Kjøletårnene varierer i størrelse og form, men karakteristisk for kjernekraftverk er store kjøletårn, opp til 200 meter høye, og med en hyperboloid form.

Vann som fordamper går tapt og må kontinuerlig erstattes. Mengden vann som går tapt varierer noe fra kraftverk til kraftverk, blant annet avhengig av termisk virkningsgrad og effektiviteten til kjøletårnet, men ligger ofte i området rundt 2 m³ per sekund for et 1 600 MW kraftverk. Dette representerer en betydelig mengde vann.

Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen

Den store diskusjonen. Hvor mye av den fremtidige energimiksen vil være kjernekraft? Artikkelen tar utgangspunkt i at atomkraft ikke kan omgås, selv om mange ønsker å fjerne den helt.

Artikkelen er i A4 format. 10 sider.

Yangjiang kjernekraftverk, vest i provinsen Guangdong i Kina, er det største kjernekraftverket i Kina. Det har en installert effekt på 6 000 MW, fordelt på seks reaktorer. Prosjektet startet 2004 og ble fullført i juli 2019, etter en omfattende utbygging som kostet 100 milliarder kroner.

Listene over viser endringene i antall kjernekraftverk mellom 2011 og 2022, som rapportert i de to siste rapportene fra World Nuclear Industry Status. Det er tydelig at det er et land som satser på kjernekraft.

Kina viser verden hvordan man bygger kjernefysiske reaktorer raskt og billig.

Artikkelen er skrevet av James Conca i 2015, tar for seg Kinas satsing på å bygge kjernekraftverk raskt og billig. Ifølge artikkelen vil Kina installere mellom seks og åtte nye kjernekraftverk hvert år. Det langsiktige målet er å bygge 400 nye atomreaktorer innen 2050. Kina har også redusert prisen på kjernekraft til rundt $70 per megawatt-time, sammenlignet med $105 i USA og $160 i EU. 

Artikkelen er i A4 format. 4 sider.